Gå til sidens hovedinnhold

Vrangtolkning av byggesøknad i Færder kommune

I den kommunale saksbehandlingen dukker det stadig opp byggeprosjekter som blir utsatt for selsomme vurderinger.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Tønsbergs Blad)

En helt blodfersk variant ble forleden gjengitt i Tønsbergs Blad (12/5). Det gjaldt en søknad om tillatelse til å bygge en vakker enebolig i Teie haveby, nærmere bestemt i Rosanesveien 2. Byggeprosjektet er meget tiltalende og velplassert på tomten med god avstand til gateløpet. Men det falt ikke i den kommunale administrasjonens smak.

Utbygger og arkitekt har fått tilbakemelding fra kommunens virksomhetsleder og saksbehandler om at omsøkte bolig av ulike grunner ikke passer inn i det eksiterende miljøet. Begrunnelsene er besynderlige. Det er søkt om å bygge en toetasjes bolig, en høyde som er svært vanlig i Teie haveby, men i dette tilfellet ikke akseptabelt. Dette fordi det ifølge kommunen vil skape «visuell konkurranse mellom seg selv og bevaringsobjektet Villa Rosanes», som er nabohuset og bygget i tre etasjer.

Les også

Erik og Maria vil rive og bygge nytt – men en moderne funkis blir det slett ikke

Det mest oppsiktsvekkende argumentet kommunen fremfører, er av stilistisk art. Byggesaksavdelingen har foretatt en stilanalyse av den omsøkte boligen og funnet ut at den består av altfor mange ulike arkitektoniske stilarter og nevner her jugendstil-vinduer, glassveranda i sveitserstil, søyler og altan i nyklassisistisk stil, barokk mansardtak og tradisjonelt valmet saltak. Kort sagt et virvar av ulike stilinnslag som tydeligvis ikke passer inn i den mer rene og autentiske Teie-stilen.

Hvis de stilistisk kompetente saksbehandlerne hadde gjort en så nidkjær analyse av andre villaer i havebyen, ville de ha støtt på mange tilsvarende blandingsvarianter. Det finnes neppe en stilperiode i arkitekturhistorien som ikke benytter seg av blandingselementer hentet fra andre land og tidsperioder, men det vesentligste er allikevel helhetsuttrykket. Dette at arkitekten skaper en samordnet og harmonisk bygningskropp, slik som det nå er planlagt i Rosanesveien 2.

Denne pedantiske oppsplittingen i stil- og formelementer minner om stavkirkestriden på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Da var det en rekke eksperter som hevdet at stavkirkene ikke hadde noe med en særegen norsk byggeskikk å gjøre. Ved nærmere gransking kunne de fastslå at kirkene besto av ulike formelementer som var lånt fra andre lands byggetradisjoner. Man fant i stavkirkene en fjøl, en flis og en knekt, en stav og en figur etc. som lignet på byggeskikkene i Tyskland, Baltikum, Russland og Finland.

Dermed var de norske stavkirkene ikke noe enestående, men bare en oppsamling av fremmede stilelementer. Slik tenker også byggesaksbehandlerne i Færder kommune og overser glatt at bygningskroppen, slik som i stavkirkene, har et helhetsuttrykk som samler alle bygningens deler til en arkitektonisk morfologisk enhet. Saksbehandlerne driver her flisespikkeri, både i bokstavelig og overført betydning. Begrunnelsen er visst arkitektonisk lesbarhet, som om arkitekturen var en tekst og skulle leses.

Derfor vil heller ikke kommunen anbefale tiltaket, fordi det i sin høyde og fortetningsgrad vil redusere lesbarheten i forhold til Villa Rosanes. For øvrig forundrer det meg at ikke kommunen har foretatt en slik komparativ stilanalyse av boligen i Engøveien 12, som ligger tvers over veien for tomten til Rosanesveien 2. Det vil si en lesbarhetsanalyse av den moderne kasseboligens forhold til de andre villaene i gateløpet. Men et slikt arkitektonisk overgrep er tydeligvis helt OK, trolig fordi kasseboligen er uten lesbar stil.

Nå har jeg både lest og forelest i arkitekturhistorie og i tillegg analysert et utall av historiske bygninger, men på faglig hold har det aldri vært snakk om å lese bygninger, det er noe man analyserer og tolker. Begrepet «lesbarhet» er noe språklig jåleri, ofte brukt av arkitekter, som bare tåkelegger tilegnelsen og tolkningen av et arkitektonisk byggverk. Det ser man jo tydelig i kommunens tekst og argumenter, som også vitner om dårlig leseferdighet på begge plan.

Kommentarer til denne saken