Det kommer fram i Ungdata-undersøkelsen 2017, som gir et oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det.
Årets Ungdata-rapport tar for seg de mest sentrale områdene i ungdommens liv. I Vestfold har 7.609 ungdomsskoleelever deltatt og tjue prosent svarer at de er plaget av ensomhet.
– I hovedsak har de aller fleste norske ungdommer det bra og lever aktive liv. Likevel viser rapporten at mange unge opplever bekymringer i hverdagen, sier Helena Bisgaard og Kristin Gjelstad i Vestfold Røde Kors.
LES OGSÅ: – Jeg har blitt mobbet hele livet, fra jeg gikk i barnehagen til slutten av videregående
Har fått ungdomshus
De jobber med forebyggende tiltak for å trygge barn og unges oppvekstvilkår, og erfarer at flere opplever en barndom og ungdomstid preget av store utfordringer.
– Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Årets undersøkelse viser ikke bare omfanget av ensomhet, men også at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke hos gutter og jenter, sier Helena Bisgaard, som er prosjektleder for ungdomstilbudet «Fellesverket».
– Som samfunn har vi et ansvar for å tilrettelegge for tilbud og aktiviteter som alle kan delta på. Og det må være lavterskeltilbud hvor ungdom ikke behøver å melde se på, men kan stikke innom og bli med hvis de har lyst, fortsetter hun.
Årets Ungdata-rapport viser videre at båndene mellom ungdom og foreldre er blitt forsterket, og at de siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter.
I Vestfold svarer over halvparten av ungdommene i undersøkelsen at de savner et sted hvor de kan treffe andre ungdommer. I Tønsberg har de fått «Fellesverket», som er Røde Kors' nasjonale satsing på ungdomsarenaer.
– Vi holder til i Kockegården i Tollbodgaten og gir gratis aktiviteter til alle i alderen 13 til 25 år, forteller prosjektleder Bisgaard.
Vil ha egen koordinator
Årets Ungdata-rapport dekker områdene foreldre, venner, nærmiljø, utdanning, fritid, helse, rusmiddelbruk, mobbing, vold og regelbrudd.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus står for den nasjonale koordineringen, mens de regionale ruskompetansesentrene gjennomfører undersøkelsene i kommunene.
– Røde Kors er opptatt av å sette søkelys på oppvekstvilkårene for barn og unge. For å hjelpe dem som virkelig trenger det, er vi avhengig av å skaffe oversikt over behovene i samfunnet, forklarer Gjelstad, som er koordinator for «Ferie for alle» og assisterende daglig leder i Vestfold Røde Kors.
Røde Kors har også undersøkt åtte av de største humanitære behovene i Norge i samarbeid med Statistisk sentralbyrå i rapporten «Sosial Puls», som ble utgitt i høst.
– Halvparten av behovene er direkte knyttet til barn og unge og ytterligere tre – rusavhengighet, psykisk sykdom og sosialhjelpsmottakere – er utfordringer som ofte har opphav i oppvekst, forteller Gjelstad.
– Ønsket vårt er en kraftig satsing på oppvekst og at kommunene setter av midler til en stilling som koordinerer tilbudene til sårbare barn og unge. For tilbudene finnes, men de når ikke alltid fram til målgruppen, sier Gjelstad og Bisgaard.
De håper Norges første ungdomshelsestrategi som regjeringen la fram i fjor vil fungere etter målsettingen.
Strategien viser hvordan myndigheter, kommuner og tjenestene kan bidra til at ungdom og unge voksne har de beste forutsetninger for å oppleve mestring fysisk, psykisk og sosialt. Målet er at de skal kunne leve gode liv.
– Frivillige i Vestfold gjør en stor innsats for sårbare barn og unge, ensomme og andre som trenger et medmenneske i hverdagen, i tillegg til de mange hjelpekorpsene som er tilgjengelig og i beredskap døgnet rundt, sier fylkesleder Reidar Falkensten i Vestfold Røde Kors.
LES OGSÅ: Slik fikk de bygge luksushus på Tjømes mest populære offentlige strand
Kommentarer til denne saken