(Tønsbergs Blad)

Det dreide seg om hva som etter min mening ville være «riktig» å bygge ut på Teie og om hvilken arkitektur som etter min mening ville være estetisk «riktig». Siden jeg stort sett har klare og bestemte meninger om arkitektur og utbygging, og leserne er usikre, kan det være på sin plass med noen avklarende punkter.

Nå er det primært ikke opp til meg og min mening å bestemme hva som ville være «riktig» estetikk og utbygging på Teie. Saksbehandlere og politikere, selvsagt også arkitekter, burde vite at det i stor grad er lovverk og kommuneplaner som bestemmer hva slags tiltak som passer inn i Teie haveby.

I Plan- og bygningslovens § 29–2 kreves det at nye tiltak skal ha gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til bygde og naturlige omgivelser. Det er altså ikke tilstrekkelig at tiltaket har gode visuelle kvaliteter i seg selv, men at utformingen også må passe inn i den eksisterende bebyggelse.

LES OGSÅ: Smakløse boligblokker på vei inn i Teie haveby

Mangler samspill med omgivelsene

I kommuneplanens arealdel under punktet estetikk (utfyllende bestemmelser) står det at «Tiltak skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form, naturgitte forhold på stedet, og kulturlandskapet». Når jeg kritiserer de angjeldende høyblokkene ved Teie torv så er det fordi de strider mot jusen i både lovverk og kommuneplan, det vi si mangel på samspill mellom tiltak og omgivelser. Etter mitt skjønn dreier det seg også om dårlig estetisk utforming, slik at kritikken både går på estetikken i tiltaket og det manglende samspillet mellom de nye blokkene og villabebyggelsens arkitektur.

Dermed kommer vi inn estetikken og den arkitektoniske formgivingen. Jeg har ingen oppskrift på hvordan «riktig» arkitektur bør være, men har mange års studier i arkitekturens historie og den estetiske utformingen av bygninger. Det betyr ikke at jeg har noen fasit på hva som er «riktig» arkitektur i Teie haveby, men jeg kan påpeke hva som ikke passer inn, sett i forhold til de estetiske kvalitetene villabebyggelsen er i besittelse av. En annen og langt verre virkning av planprosjektet er å forhøye Sparebank 1 med to etasjer. Det vil bety at hele det lille torvområdet blir ødelagt for all fremtid.

LES OGSÅ: Kvalitetskrise i den moderne arkitekturen

Visuelt intetsigende

I min vurdering av de nye boligblokkene påpekte jeg også en rekke svakheter og mangler i blokkenes visuelle utforming, spesielt hvordan veggfasadenes store flater ble styrt av leilighetenes beliggenhet og ikke blokkenes ytre estetikk. I Plan- og bygningsloven omtales visuelle kvaliteter som et samspill mellom en bygnings form, høyde og volum, deretter hvordan de ulike bygningselementene blir organisert i fasadeutformingen. Det betyr hvordan vinduer, dører, balkonger, rammeverk etc. blir dimensjonert og plassert på veggen, slik at tiltakets ytre utseende blir visuelt spennende.

En tom og flat vegg er selvsagt visuelt intetsigende, men det hjelper ikke stort når arkitekten lar fasadeveggens utforming bli diktert av den innvendige leilighetsorganiseringen. Effekten blir at bygningens ytre form ikke får noen estetisk egenverdi, men bare blir en visuell funksjon av den indre romfordelingen. Denne vilkårlige utformingen av veggfasadene resulterer i at blokkene i seg selv ikke får noen estetisk egenart. Det ser vi da også tydelig i blokkenes formuttrykk som preges av visuell monotoni og kjedsomhet Klart dette ikke passer inn i Teie havebys estetisk formsikre og kulturhistorisk verdifulle bebyggelse.

LES OGSÅ: Arthur Buchardt som byhistoriker: Historisk løgn pakket inn i markedspropaganda.

Man trenger ikke å være særlig skolert for å se at utformingen av disse påtenkte Teie-blokkene er et estetisk fremmedelement i forhold til villaarkitekturen i havebyen. Hva som vil være «riktig» eller passende arkitektur på Teie er det ikke min jobb å bestemme. Den må arkitektene selv ta seg av, men da må de snart se og forstå områdets byggeskikk og kulturhistoriske betydning. Noe annet grunnlag for sammenligning og arkitektonisk dialog finnes ikke. På det punkt har arkitekten bommet fatalt, enda retningslinjene er hjemlet i jus gjennom politiske vedtak.