Gå til sidens hovedinnhold

Paul Grøtvedt fra Tjøme: - Man får inntrykk av at et jordskjelv har rammet arkitektene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har tidligere skrevet i TB om forslaget til utbygging av Nedre Langgate 19, hvor jeg påpekte åpenbare svakheter ved byggets estetikk. For et par uker siden leverte KB Arkitekter en utspekulert regulerings- plan for dette byggeprosjektet, som overser/fraviker bestemte krav i kommuneplanens arealdel (§ 1.16.1).

Paragrafen handler om estetikk og byggeskikk og har som formål å skjerme bysentrum mot for store endringer og avvik. Kommunen har ansett denne paragrafen for så viktig at den er lagt inn i referatet fra oppstartmøtet om detaljreguleringen av Nedre Langgate 19 (datert 02.09.2020).

I utgangspunktet har tomten en fin beliggenhet i gateløpet. Med en estetisk formgitt og tilpasset bygningskropp ville tiltaket kunne blitt en arkitektonisk berikelse for nærmiljøet og byen. KB Arkitekter har tvert imot gått sine egne veier og tegnet en bygning som både bryter med stedets byggeskikk og det historiske gateløpet. Dette er helt i strid med § 1.16.1 i kommuneplanens arealdel, slik det også bryter med § 29-2 i Plan- og bygningsloven.

Forklaringen finner vi i KB Arkitekters forslag til reguleringsbestemmelser på detaljnivå. I § 4.1.2 står det: «Sammenhengende og homogene fasader skal unngås. Hver fasade skal brytes opp gjennom variasjon i materialvalg og vindusfelt». Nå er det ikke bare variasjon i materialer og vindusfelt som preger den nye bygningsformen, men også en total mangel på en estetisk helhetlig komposisjon. Bygningskroppen er delt opp i tre selvstendige enheter med flatt tak, ulik høyde og separat formstruktur, som det ikke finnes maken til i nærmiljøet eller i hele gateløpet.

Fra annen og fjerde etasje er det også foretatt en utkraging over gateløpet/fortauet, det gjelder for to av blokkenhetene, som med dette formale grepet bryter radikalt med kravet om stedstilpasning. Det gir avgjort heller ingen estetisk gevinst for tiltaket i seg selv, tvert imot får den bygningens helhetskarakter til å smuldre opp og fremstå som et estetisk og arkitektonisk sammenbrudd. Dette til tross for at § 3.1 i utbyggers reguleringsbestemmelser sier at: «Bebyggelse skal i form, fasadeutforming og materialbruk sikre en helhetlig tilpasning til bygde og naturgitte omgivelser».

Man får inntrykk av at et jordskjelv har rammet arkitektene, slik at bygningens formuttrykk har blitt utsatt for dekonstruksjon og estetiske rystelser. Her skal man altså sikre helhetlig tilpasning gjennom målrettede brudd i fasadene.

Dette er ikke bare selvmotsigende, men også i strid med all estetikk. Effekten er da også påtrengende tydelig, nemlig et radikalt brudd med gateløp og tilgrensende bebyggelse. Det er bare å kikke på Fig. 25. i utbyggers planbeskrivelse for Nedre Langgate 19, så ser man hvor malplassert og fremmedartet bygningen er i gateløpet og hvor lite estetisk utformet tiltaket er i seg selv.

En så selvmotsigende arkitekturtenkning, med minimal vekt på estetikk og god tilpasning, bør ikke kommunen godta. Det er da også påfallende at ordet «estetikk» ikke forekommer i KB Arkitekters forslag til reguleringsplan for Nedre Langgate 19.

Arkitektene unngår systematisk å snakke om estetikk, hvilket selvsagt ville sette klare grenser for en så smakløs og antiestetisk formgivning. Tønsberg kommune bør her sette foten ned og forlange at arkitektfirmaet følger kravene fra kommuneplanens arealdel og § 29-2 i Plan- og bygningsloven.

Kommentarer til denne saken