Vil gjøre det lettere for ungdom å kjøpe bolig

TØFT: For dem som ikke har noe å selge er det tøft å skaffe seg egen bolig. Karoline Aarvold (t.v.) og Johanne Kirsebom mener regjeringen tar et skritt i riktig retning ved å endre boliglånsforskriften.

TØFT: For dem som ikke har noe å selge er det tøft å skaffe seg egen bolig. Karoline Aarvold (t.v.) og Johanne Kirsebom mener regjeringen tar et skritt i riktig retning ved å endre boliglånsforskriften. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ved at BSU-kontoen kan regnes med i egenkapitalen, blir det lite grann lettere for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Men flere tiltak må til, mener Unge Høyre-politikerne Johanne Kirsebom og Karoline Aarvold.

DEL

(Tønsbergs Blad) Boliglånsforskriften ble innført i 2016 for å unngå en overoppheting av boligmarkedet. Men innstrammingene i bankenes muligheter til å gi boliglån gjorde det vanskeligere for en del førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet.

De ferske endringene i forskriften legger fortsatt opp til en stram politikk, likevel er det lyspunkter for ungdom på boligjakt, mener lederen av Vestfold Unge Høyre, Johanne Kirsebom, og kommunestyrerepresentant Karoline Aarvold fra Færder.

LES OGSÅ: Eksperter: – Disse bør binde renta nå

– Mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet selv om de har fullført utdanningen og fått seg jobb. Men for dem som har BSU-konto blir det nå litt lettere fordi bankene kan regne BSU-kontoen med som en del av egenkapitalen, sier Karoline Aarvold.

– Regjeringen økte dessuten BSU-grensen i 2014, slik at man nå kan spare inntil 25.000 kr i året og få et skattefradrag på maks. 5.000 kroner. Dessuten kan du nå ha så mye som 300.000 kroner stående på en BSU-konto. Det bidrar, selv om det selvfølgelig er veldig ulikt hvor mye hver enkelt klarer å spare, legger hun til.

LES OGSÅ: .

Vil videre

De to unge Høyre-politikerne legger ikke skjul på at de gjerne hadde sett en enda mer offensiv satsing på unge boligkjøpere.

– Samtidig er det viktig å begynne et sted, sier Johanne Kirsebom.

Blant det de kunne tenke seg, er å gå ned på kravene til minstestørrelse for nybygde leiligheter, størrelsen på utearealene osv.

– Hvis de fjernet noen av disse kravene, kunne de gjort det billigere å kjøpe bolig. Det samme gjelder kravene til universell utforming. Selvsagt er det bra med universell utforming, men må man ha det overalt, spør Kirsebom og Aarvold.

Artikkeltags