Sint er ikke nødvendigvis sint. Dette er ekspertens råd til hvordan du tolker barnas følelser.

– Voksne kan ofte være kjappe til å se barnets adferd, men under det barnet sier og gjør, ligger det et behov, sier psykologispesialist Øyvind Fallmyr.

– Voksne kan ofte være kjappe til å se barnets adferd, men under det barnet sier og gjør, ligger det et behov, sier psykologispesialist Øyvind Fallmyr. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Møt barnets følelser med åpenhet, er psykologispesialist Øyvind Fallmyrs råd.

DEL

(Tønsbergs Blad) – Følelsene er vårt innebygde signal- og navigasjonssystem.

Psykologspesialist Øyvind Fallmyr sitter i de nye lokalene til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Vestfold (BUPA) på Korten.

Nederst i saken har vi en oppgave til  deg som leser!

Foran seg har han boka «Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen», en fagbok han har skrevet for studenter i pedagogikk og læreutdanning. Den har han blant annet  bygget på tjue års erfaring som skolepsykolog og klinisk psykolog.

LES OGSÅ: Her er råd til foreldre og ungdom for å få et bra liv

Ha antenne ute

– Når vi voksne ser atferd og hører ord hos barnet, er det viktig at vi prøver å forstå hva som egentlig ligger under, sier Fallmyr.

Et barn som uttrykker sinne, trenger nemlig ikke nødvendigvis være sint. Det handler om å finne forklaringen på hvorfor barnet reagerer som det gjør.

(saken fortsetter under faktaboksen)

Å reparere brudd i relasjoner

Har du såret eller gjort noe som skapte sterke negative følelser hos et barn – og som du angrer i ettertid:

■ Beskriv for barnet eller ungdommen hva som skjedde: «Husker du i går da jeg ropte høyt til deg. Da tror jeg du ble redd, skuffet, sint e.l»

■ Vis anger og beklag

■ Si hva du vil prøve å gjøre annerledes fra nå av

■ Aksepter og bekreft barnets reaksjon. Det kan være stillhet/forvirring, benektelse/bagatellisering eller sinneutbrudd der det kommer flere eksempler.

KILDE: Psykologispesialist Øyvind Fallmyr

Sinne kan for eksempel bety at barnet er lei seg, redd eller er flau. Det er ikke alltid lett å tolke hva som ligger bak et raserianfall eller gråt.

–  Noe av det viktigste du som voksen gjør, er å ikke avfeie barnets følelse. Hvis vi klarer å finne ordene og bekrefte følelsene som ligger under blir barnet roligere og mer regulert, sier Fallmyr.

LES OGSÅ: Følelser er gode verktøy for problemløsning 

Barnet trenger anerkjennelse for at følelsen det sitter med er lov. Den voksne sitter ikke på fasiten, målet er å hjelpe barnet med å klare å reflektere selv.

– Undre deg med barnet. Spør om barnet er lei seg eller trist, hjelp det med å sette ord på følelsene sine. Da lærer de, sier Fallmyr.

LES OGSÅ: Det er én ting som virkelig øker statusen i vennemiljøet

Følelsene oppstår av en grunn

Følelser oppstår som naturlig reaksjon på ulike situasjoner, det er en grunn til at vi føler som vi gjør.

– Vi trenger følelsene som driver atferden vår. Følelsene ivaretar behovene våre for tilknytning, grenser og utforskning. Å utforske verden gjør oss lykkelig, sier han.

Følelser kan være ekte og sunne eller de kan være kamuflert som «erstatningsfølelser». De kan være altfor sterke grunnet tidligere negative erfaringer eller de kan være falske, som krokodilletårer.

– Barn trenger at vi voksne hjelper dem med å sortere.

Voksne skal derfor ikke være redde for å bekrefte de vonde følelsene barnet har.

Følelsessignaler kommer som ord, ansiktsuttrykk, stemmekvalitet og handlinger.

– Spør deg selv: hva ville du følt i samme situasjon, sier Fallmyr.

LES OGSÅ: Slik skaper du trivsel og lykke

Gir bedre psykisk helse

Voksne kan hjelpe barn med å legge merke til følelser, tolerere dem, sette ord på dem og vise vei. På den måten øker barnets følelsesbevissthet, og det fremmer god psykisk helse.

Dersom barnet opplever sinne og frustrasjon og har voksne rundt seg som tar følelsen på alvor, kan det hjelpe barnet å senke garden.

– Sett grenser og still krav, men la det gå hånd-i hånd med at du har gjort følelsene gyldige. Øv deg på å finne følelsen som ligger bak. Da er du nærmere målet, sier Fallmyr.

Torsdag kveld holder han foredrag i ruinene nede i Tønsberg og Færder bibliotek.

Har du lest hele saken? Her har vi en øvelse til deg: Les artikkelen om igjen og bytt ut ordet barn/barnet med samboer, kollega eller husets tenåring.

Gode holdninger for håndtering av følelser

Følelser signaliserer viktige psykologiske behov

■ Jeg tåler alle følelser, men ikke all atferd (grensesetting og krav er viktig).

■ Jeg vil oppdage, bekrefte og forstå følelsene som ligger under ord og atferd fordi det styrker barnet.

■ Jeg tenker at sterke ”negative” følelser er som oljelampa i bilen. Jeg må stoppe opp og finne ut hva som er i veien.

■ Jeg tenker at sterke negative følelser er en god anledning til å styrke båndet til barnet ved å bekrefte følelsene barnet har eller ved forsoning.

■ Når jeg har såret eller krenket barnet, reparerer jeg relasjonen ved å bekrefte barnets følelser og be om unnskyldning.

Dette kan du gjøre:

■ Vær en god rollemodell, dvs. gjør feil i oppdragelsen, men prøv å rette opp de største. Kanskje er 30% bekreftelse og 50% beklagelse nok?

KILDE: Psykologispesialist Øyvind Fallmyr

Om følelser

Følelser er vårt viktigste navigasjons- og signalsystem, som forteller oss og andre hva vi trenger - de fremmer tilpasning og overlevelse.

■ Følelser er motivasjon. De setter i gang og driver atferd.

■ Følelser er et språk som må avkodes og forstås, og er viktige for å ta valg, sette mål, sette igang handlinger og løse problemer.

■ Å endre følelser endrer atferd

■ Å bli oppmerksom på og finne ord på følelser, demper intensiteten i sterke følelser slik at de gir oss informasjon

■ Å se, akseptere og utforske følelser som er uønskede, ubehagelige og brysomme, skaper vitalitet og øker tilpasningsevne fordi barnet føler seg forstått, relasjonen blir bedre og voksne skjønner hva barnet trenger.

KILDE: Psykologispesialist Øyvind Fallmyr

LES OGSÅ: Blir du svett av å måtte småprate? Her er tipsene som får deg gjennom festkvelden

Artikkeltags