Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Går vi riktig langt tilbake i tid, var valgordningen tilsynelatende enda mer rotete. I gamle tider valgte byboerne egne stortingsrepresentanter, mens de som bodde på landet var samlet i egne valgdistrikt. Valgordningen sikret at byboerne hadde en tredel av stortingets medlemmer, selv om 90 prosent av innbyggerne bodde på landet.
Ved vårt aller første stortingsvalg i 1814 ble det valgt inn to representanter fra Jarlsberg grevskap og en fra Larvik grevskap. Den gang ble altså amtet (fylket) delt i to valgdistrikt, men disse to valgdistriktene omfattet bare de som bodde på landet. Det var 20 landkommuner og fire bykommuner i Vestfold på den tiden (fra 1838). De to grevskapene ble slått sammen til ett valgdistrikt i 1823.
De som bodde i kjøpstedene (byene) valgte sine egne representanter. Det ble gjort unntak for Sandefjord. Stortingsvalgene ble gjennomført som om Sandefjord var en kjøpstad, på tross av at de kun var et ladested frem til 1845. Sandefjord kan med andre ord feire 175 år som by den 23. juni i år.
Innbyggerne i kjøpstedene valgte egne representanter. Sandefjord og Larvik hadde så få innbyggere at de delte på én representant. Holmestrand hadde i perioder egen representant, men kjøpstaden var i perioder så lavt befolket at de måtte dele representant med Tønsberg – og ved enkelte valg delte de representant med Brevik. Ved enkelte senere valg hadde Horten egen stortingsrepresentant, mens Stavern delte representant med nabobyene. Antall stortingsrepresentanter fra hele Vestfold har variert gjennom årene.
Denne valginndelingen varte helt til grunnlovsendringen i 1952. Først da ble Vestfold slått sammen til ett valgdistrikt. Med de nye, sammenslåtte fylkene er det nå på tide å revidere valgdistriktene på ny.
På det første stortingsmøtet i år ble tre grunnlovsforslag om å endre valgdistriktene nedstemt. Det høres ulogisk ut at forslagene ble nedstemt, men hovedårsaken er at vi har en veldig konservativ tilnærming til det å endre grunnloven. Før vi gjør et så drastisk tiltak, skal det tenkes godt og grundig. Skal man tenke godt og grundig, nedsetter man en komite.
De nye fylkene kan bli for store som valgdistrikt. Vi ønsker at hele landet skal bli representert, og vi ønsker at det skal være kort vei mellom innbyggere og politikere. Dermed kan det hende at fremtidige valgdistrikter har andre grenser enn de nye fylkeskommunene. Det gjør ingen ting, for det er ingen sammenheng mellom fylkene og valgdistriktene til Stortinget.
I 2017 ble det oppnevnt et utvalg som skal vurdere endringer i valgloven. Deres innstilling blir offentlig før sommeren, deretter skal forslaget til lovendringer ut på høring. Det burde være tidsnok til at Stortinget kan vedta en endring i grunnloven før valget i 2021. Deretter må det neste Storting vedta det samme forslaget før endringene i grunnloven er gyldig. Det første stortingsvalget med nye valgdistrikter kan med andre ord bli i 2025.