Mange utfordringer i norsk skole

Mathias Willassen Hanssen i Vestfold Høyre har sterke meninger om blant annet skole.

Mathias Willassen Hanssen i Vestfold Høyre har sterke meninger om blant annet skole. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

To av de største utfordringene i norsk skole er at elevene ikke lærer nok og at det er altfor store forskjeller mellom skoler og kommuner når det gjelder hva elevene lærer.

DEL

MeningerTidlig innsats er viktig for at elever ikke skal bli hengende etter, skriver høyrepolitiker Mathias Willassen Hanssen i dette innlegget.

Mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet, og klarer aldri å ta igjen forspranget til klassekameratene. Resultatet av dette er høyt frafall fra videregående skole, og for mange et permanent utenforskap.

For dem blir skolegang fort ensbetydende med nederlag på nederlag.

Tidlig innsats er regjeringens viktigste satsing i skolen fremover.

Vil pålegge meropplæring

Vi vil gi alle skoler en lovpålagt plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning fra 1. til 4. klasse, med én gang en elev blir hengende etter. Dette skal ikke kreve egne vedtak eller annen form for saksbehandling.

Skolen har allerede i dag en plikt til å gi tilpasset opplæring og fange opp elever som sliter.

Likevel går 10.000 elever ut av norsk skole hvert år uten å ha tilegnet seg ferdighetene de trenger for å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv. Det viser at dagens regelverk ikke er godt nok. 

Vi vet at tidlig innsats virker. Mange elever kunne fått en helt annen start på videre utdanning og voksenliv om de hadde fått hjelp tidlig nok.

Departementet skal sende på høring et forslag om at kommunene skal få en plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som henger etter i lesing, skriving eller regning. Intensiv opplæring betyr at læringstrykket skal være høyt både i den enkelte undervisningsøkten og i en viss periode, og at opplæringen skal være tilpasset utfordringene til den eleven det gjelder.

Dette tilskuddet gir kommunene rom for å følge opp elever tettere, og det er veldig viktig dersom vi skal gi elevene en god skolegang.

Mathias Willassen Hanssen

 I statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt å øke bevilgningen til økt lærertetthet på 1.–4.trinn med 460 mill. kroner for å styrke kommunenes arbeid med tidlig innsats. Den samlede bevilgningen er med dette på 1,3 mrd. kroner. Midlene skal benyttes til lærerårsverk.

Dette tilskuddet gir kommunene rom for å følge opp elever tettere, og det er veldig viktig dersom vi skal gi elevene en god skolegang.

Den intensive opplæringen skiller seg fra spesialundervisning ved at den ikke krever sakkyndig vurdering eller annen omfattende saksbehandling. Tiltaket blir dermed et lavterskeltilbud og veien til hjelp blir kortere.

Forskning viser at tidlig innsats i leseopplæring kan bidra til at 80 prosent av elevene med lese- og skrivevansker kommer inn i en god utvikling hvis innsatsen settes inn i 1. eller 2. klasse. Venter man til 3. klasse synker andelen til 50 prosent. Ved tiltak i 5. klasse eller senere er det kun 10 - 15 prosent av elevene som vil oppnå en normal leseferdighet.

Setter inn ressurser til spesialundervisning for sent

Ekstra ressurser i form av spesialundervisning blir satt ofte satt inn for sent, og vi forsøker å reparere heller enn å ta tak i de grunnleggende problemene tidlig i skoleløpet.

Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen er 7,9 prosent (skoleåret 2015-16).

Andelen er nesten tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.

Denne utviklingen må vi snu, og derfor har jeg tro på stortingsmeldingen som Regjeringen la frem i dag – for vi må snu trenden, og det har vi fått til på Nøtterøy, men vi må fortsette jobben med å sette inn spesialundervisning tidlig i skoleløpet, og ikke sent.

Det er viktigere å være tidlig ute, enn å reparere i ettertid.

Store forskjeller i norsk skole

Det er for store forskjeller i norsk skole.

Det er forskjeller innad på skoler, mellom skoler og mellom kommuner. Dette gjør at det blir for stor variasjon i kvaliteten på den opplæringen elevene.

Vi kan ikke akseptere at elevene i én kommune får mindre ut av skolegangen enn elevene i nabokommunen. 

Det er mulig å snu en skole som har svake resultater eller dårlig læringsmiljø. Det er også mulig å gjøre en god skole enda bedre. Men det er ikke tilfeldig hvem som lykkes. Regjeringen vil gjøre kommuner og skoler i enda bedre stand til å utvikle seg selv.

Et stort løft for norsk skole

Dette store løftet i norsk skole bidrar til at alle skoler kan ta tak i sine egne utfordringer og utvikle seg. I dag er det ikke alle kommuner og skoler som har like forutsetninger for å utvikle seg. 

For å motvirke store kvalitetsforskjeller vil regjeringen innføre en nedre grense for skolekvalitet. Kommuner som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet, vil få tilbud om støtte og veiledning. 

I dag bruker staten store summer på kvalitetsutvikling i skolen. Regjeringen ønsker at mer av disse midlene flyttes nedover slik at kommuner og skoler kan drive kvalitetsutvikling, i tett samarbeid med universiteter og høyskoler.

Det er lærerne, skolene og kommunene selv som vet hvor skoen trykker.

 I 2017 vil regjeringen fordele ca. 100 millioner kroner til lokal skoleutvikling. På sikt vil staten støtte skoleutvikling lokalt med opp mot en halv milliard kroner i året. 

Med tiltakene i denne stortingsmeldingen legger vi nok et viktig grunnlag for regjeringens viktigste prosjekt: En kunnskapsskole hvor elevene lærer mer, og alle elever får like muligheter til å lykkes uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på. 

Artikkeltags