Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skipperen var godt kjent med Tønsberg, både middelalderhistorien og særlig byens vitale sjøfartsnæringer, noe han ville dele med meg. Det var ikke så mye som festet seg i mitt hode, jeg var bare 14 år, men jeg merket meg hans hovedpoeng: At Tønsberg var en historisk viktig sjøfartsby, med mange næringsvirksomheter forankret i hva ferdsel på havet kunne gi av arbeid og utbytte.
Selv under middelalderen var Tønsbergs sjønære beliggenhet et viktig knutepunkt for kontakt og handel med andre land og byer langs egen kyststripe. I likhet med Bergen og Oslo var Tønsberg en hansaby som etablerte ulike typer næringer innen skipsbygging og maritim ferdsel. I perioder var skipstrafikken til og fra Tønsberg så stor at enkelte skuter måtte vente på ledig losse- og lasteplass. På grunn av den tette trafikken kunne skipene heller ikke legge til med langsiden, de måtte fortøyes med stevnen inn.
Den vitale sjøfartsbyen Tønsberg har i liten grad satt varige spor etter seg i bybildet. Selv om det noen ganger var nedgangstider kunne byen allikevel se tilbake på flere hundreår med gode og minnerike tider for sjøfart og skipsbygging. Kanalen og Kaldnes-området egnet seg for både skipsbygging og andre supplerende næringer, som for eksempel en reperbane. Tønsberg Reperbane ble grunnlagt allerede i 1795/96, og virksomheten pågikk i over to hundre år med ulike eiere. Nå er den logget ut av næringsregisteret sammen med det meste av Tønsbergs sjøfartshistoriske økonomi og driftighet.
LES OGSÅ: Byggingen i Kanalen er i gang og takfargen bestemt: – Svaret var unisont
Erstattet av trangsyn
I løpet av et par tiår har denne kreative næringstenkningen blitt erstattet med arkitektonisk trangsyn og ditto næringsvett. Hele det historiske kanalområdet er nå i ferd med å forvandles til Tønsbergs styggeste boligområde. For å friske opp denne arkitektoniske og miljømessige miseren vil kommunen plassere ut i kanalområdet gamle tautromler fra Scanropes tauproduksjon. Denne trivielle gjenstanden, som sikkert ikke mange skjønner hva er for noe, skal ifølge stedsutvikler Marthine Søyland Hoel i Tønsberg kommune utpekes til et ikon for kanalområdenes industrihistoriske identitet.
LES OGSÅ: Her kommer det en stor lysende trommel-skulptur du kan henge i på gjestehavna
Med tanke på at byen har en langt eldre identitet knyttet til sjøfart og skipsbygging blir det nokså blodfattig å gi ikonstatus til tau-løse tromler. Her er det ikke mye mytisk merverdi å snylte på, selv ikke med slagordet «Tomme tromler selger best». Stedsutviklerne tenker også estetisk, så noen av tromlene skal endog forvandles til kunstverk. Det er ikke til å tro! Men de har kanskje hentet inspirasjon fra Marcel Duchamp, som i sin tid utpekte et urinal til kunstverket «Fontene». Med rett magi og kunstfaglig kapital skal de tomme tromlene nå sette Tønsberg på det ikoniske verdenskartet.
LES OGSÅ: Denne sittegruppa er bare et av tiltakene som skal gjøre kanalområdet mer attraktivt
Som vi skjønner er ambisjonene høye i den kommunale stedsutviklingen. Prosjektet «Kanalen som byrom» er tydeligvis et virkefelt for faglig nyskaping og moteriktig miljøfilosofi. Noe må i alle fall gjøres for å dempe skrekkeffekten i høyblokkbebyggelsen langs kanalen. At de på noen som helst måte skulle kunne fremheve byens sjøfartshistoriske tradisjoner, kan vi nok ikke forvente. Tautromlene er jo tomme, både ikonisk og estetisk. Det beste ville være om de ble satt på taket til kanalblokkene og utstyrt med neonlys i rødt, som en advarsel mot heslig og historieløs byutvikling.