Tingretten i estetisk hengemyr

FÅR KRITIKK: Dommen i Tønsberg tingrett endte med at boligeier Morten Klæstad får beholde taket flatt, men må gjøre endringer på fasaden. Paul Grøtvedt mener retten er på tynn is når den avsier dom i noe som egentlig er et estetisk spørsmål.

FÅR KRITIKK: Dommen i Tønsberg tingrett endte med at boligeier Morten Klæstad får beholde taket flatt, men må gjøre endringer på fasaden. Paul Grøtvedt mener retten er på tynn is når den avsier dom i noe som egentlig er et estetisk spørsmål. Foto:

Av

Det er ikke lett å vite hva Plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 29-2 mener med «visuelle kvaliteter». Vi skjønner jo at det har noe med en bygnings utforming å gjøre og at de eventuelle kvalitetene må være synlige (visuelle), som om det sier oss noe mer.

DEL

Meninger (Tønsbergs Blad) Grunnen er selvsagt den at vi befinner oss på estetikkens område, og der er det sjelden enighet å spore. Det fikk vi forleden bekreftet da en byggesak ble gjenstand for rettslig vurdering i Vestfold tingrett.

LES OGSÅ: Morten bygde flatt tak uten lov. Nå har dommen falt

Rettssaken handlet om en byggesak i Karlsvika, der en tiltakshaver hadde gått rettens vei for å stoppe kommunen i å rive deler av hans nybygde hus. Her var kommunen i sin fulle rett, eieren hadde nemlig bygget huset annerledes enn det han søkte om og fikk tillatelse til. Klart den slags dårskap straffer seg, med dagsbøter og trusler om rivning. Tiltakshaver hadde da ikke annet å gjøre enn å trekke kommunen for retten, for å få avgjort om husets flate tak og den lange glassfasaden var estetisk og juridisk holdbar i forhold til lovverk og kommuneplan.

Ifølge tingrettens dom må eieren endre fasaden i tråd med vedtatte tillatelse. Det flate taket, derimot, mente retten holdt faglig mål, og at kommunens krav om skråtak/sadeltak var basert på sviktende grunnlag. Her beveger retten seg inn på estetikkens område. Dommeren påpeker at kommunen tar feil når den krever en sadelformet taktype, da det verken i plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 29-2 eller i kommuneplanen finnes belegg for å kreve en «variert takform». Tiltakshaver får altså medhold i at hustaket kan være flatt.

LES OGSÅ: Saksøkte kommunen etter at han bygde ulovlig og nå er rettssaken i gang: – Dette er usaklig forskjellsbehandling

Estetisk dom

På den annen side får kommunen medhold i at tiltakshaver må forandre fasaden, da den ikke tilfredsstiller kravet om visuelle kvaliteter. Vi skal merke oss at dette ikke er en juridisk vurdering, men en dom på estetikkens premisser. I og for seg er også vurderingen av takformen et spørsmål om estetikk, men av retten vinklet i retning av kommunens feilbruk av begrepet «variert takform». Her ble kommunen tatt på grunn av manglende juridisk belegg, skjønt retten gir tiltakshaver medhold ut fra estetiske vurderinger.

Tingretten og kommunen er altså enige i at glassveggen mot sjøen ikke holder estetiske mål (har gode nok estetiske kvaliteter), men skiller lag når det gjelder vurderingen av det flate taket. At begge nabohusene også har flatt tak burde kommunene ha forhindret tidligere, da de åpenbart er i strid med den omgivende bebyggelse og PBLs krav om tilpasning. Men når de nå først ligger der i strandsonen, med sitt moderne formuttrykk, virker det estetisk sett helt uforståelig at det nye bygget, også hva angår glassfasaden, ikke blir godkjent i sin nåværende form.

Når det gjelder takformen kritiserer tingretten kommunen for at den ikke har gitt «en faglig, objektiv og etterprøvbar begrunnelse for de visuelle kvalitetene i forhold til omgivelsene». Tenk: En faglig, objektiv og etterprøvbar begrunnelse, på estetikkens premisser. For noe teoretisk pølsevev.

LES OGSÅ: Grøtvedt - en grinete gubbe?


Syltynt

Har for øvrig tingretten og kommunen gjort det samme med glassfasaden? Den skulle jeg gjerne ha sett. Jeg har derimot sett mange dominerende glassfasader på fritidsboliger i sjønære miljøer på øyene, godkjent av saksbehandler for sine visuelle kvaliteter.
Nå er ikke tingretten noen overdommer i estetiske spørsmål, heller ikke en instans for vurdering av visuelle kvaliteter på arkitekturens område. Her har jusen begrenset kompetanse og spillerom.

LES OGSÅ: Tønsberg bør se til ny og tiltalende byutvikling i Fredrikstad

Utfallet av rettssaken ble da også syltynt hva angår klarhet i de estetiske/normative prinsippene. Kommunen fikk en rapp over fingrene og tiltakshaver medhold i sitt flate tak. Eierens glassfasade må derimot endres, til tross for at den er et autentisk uttrykk for tidens stilløse modernisme. Etter mitt skjønn burde ingen av de tre boligene blitt bygget. På det punkt er PBLs §§ 29-1 og 29-2 klare.

Artikkeltags