En kommunedirektør som taler med to tunger

Av

Byggesaksbehandlingen i Færder kommune når det gjelder vurdering av tiltak etter Plan- og bygningslovens §§ 29-1 og 29-2, henger sjelden på greip.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Tønsbergs Blad) Det virker som om rådmannen/kommunedirektøren triller terning eller prioriterer etter en privat agenda. Saken som nå er kommet i fokus er at eieren av en enebolig i Vestskogen har søkt om å utvide med et tilbygg. Nå har saken vært oppe til behandling, og Tønsbergs Blad skriver mandag 6. april om kommunedirektørens innstilling og politikernes avgjørelse. Førstnevnte innstilte på avslag, men det politiske flertallet stemte for.

At kommunedirektøren her ble nedstemt, er etter mitt skjønn ikke det mest interessante i denne saken, men hennes vurdering av tiltakets estetiske kvaliteter. Ifølge kommunen tilfredsstiller ikke tiltaket de krav som angis i de før nevnte paragrafer. Hva som mangler finner vi omtalt i innstillingens avsnitt om «Estetikk og Arkitektur», der kommunens faglige dømmekraft leter etter visuelle og formale svakheter.

For det meste finner vi trivielle beskrivelser, men mot slutten i avsnittet kommer noen vage vurderinger om lite harmonisk vindusplassering, ulike takvinkler og at tiltak og hovedbygning møter hverandre på en uheldig måte.

At den slags blodfattig språkbruk uten spesifikk relevans for paragrafer og estetikk skulle tilsi avslag, virker helt uvirkelig. Det omsøkte tiltaket var kanskje ikke helt perfekt i sin planløsning og volumdisponering, men det helhetlige uttrykket har gjennomgående gode visuelle kvaliteter. Tiltakshaver og det politiske flertallet kan være godt fornøyd med utfallet.

Usikre politikere

Det samme kan man ikke si om et tidligere tilbygg i Østveien 140 på Tjøme. Saken den gang ble først vurdert av rådmannen, som innstilte på godkjenning, deretter med tilslutning fra det politiske flertallet i hovedutvalget.

Saken fikk flere oppslag i TB, ikke minst fra undertegnede, som påpekte at det omsøkte tilbygget var det mest groteske eksempel på brutal tilpasning man kunne forestille seg. Her var det ingen ting som harmonerte. Et lite hvitmalt og verneverdig bolighus med sadeltak og smakfulle vinduer ble påtvunget en moderne glasskasse i mørkt panel.

Dette var estetisk tiltalende, mente rådmannen, og fremhevet samspillet mellom de store panoramavinduene og de stilrene vinduene i hovedhuset. Denne absurde sammenkoblingen, helt i strid med hva § 29-2 krever om tilpasning, ble velsignet av rådmannen med full tilslutning. Og de usikre politikerne fulgte opp og ga likeledes blaffen i lovverket.

Det er tydelig at rådmannen/kommunedirektøren opererer med dobbelte standarder, helt avhengig av hvem som søker. Noen får tillatelse, andre ikke, uten at man forstår hvorfor. Men når det dukker opp to søknader om tilbygg, og kommunen vurderer etter vidt forskjellige normer, så blir man betenkt og deretter forbannet.

Det er riktignok to års avstand mellom sakene, men rådmannen/kommunedirektøren er fortsatt den samme, bare ikke vurderingsprinsippene. Det er ikke særlig betryggende for innbyggerne. Vanligvis stoler ikke folk på politikerne, men har tillit til administrasjonen. Der tar nok folk feil.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken