Dette skrev Jannicke Romøren Eriksen i et innlegg på facebook-siden til Pelsatelier i helgen.
Hun er én av kun seks buntmakere i Norge og har jobbet i Tønsberg-butikken siden 1994.
– Jeg satt hjemme og hutret og frøs da jeg skrev det. Jeg ser jo strømprisene, og jeg tenker at et pelspledd er mye bedre enn et av plast. Fleecepledd er billig og varmt, men for miljøet er det jo helt krise, sier hun.
Pels eller bil
Nøtterøy-kvinnen syr blant annet plagg av mink, rev og mår, og lagrer også kåper om sommeren. Kundene bor stort sett over hele landet. Og selv om hun er vant med stor pågang, hadde hun ikke forventet at innlegget ville generere så mye interesse.
– Det er mange som har en gammel pelskåpe liggende som de har arvet av for eksempel farmor, som de ikke har noe ønske om å bruke. De vet at pelsen i sin tid var svindyr, og har ofte dårlig samvittighet over at den bare henger i skapet år etter år, sier hun og legger til:
– For det var gjerne sånn før at en enten hadde råd til å kjøpe ny pels til mor eller ny bil. Det var en eksklusiv vare, sier hun.
– Hvorfor vil ikke folk bruke pelsen etter farmor?
– Ofte handler det om at de bare ikke identifiserer seg med pelsen. Når de tar den på seg skvetter de «oi, der er farmor!». Det er kanskje ikke deres stil, sier Eriksen.
Ofte er svaret en pyntepute, pledd eller poncho av kåper som dette. Lenger ned i saken kan du se en minkkåpe forvandles til et pledd.
– Jeg klarer likevel å overtale omtrent tretti prosent av dem som kommer inn med en gammel kåpe og vil ha et pledd ut av den, til å heller gjøre den om til en kortere kåpe som de faktisk får brukt, sier hun.
LES OGSÅ: Nils Ola installerte solceller for tre år siden – det jubler han over nå
Opptatt av dyrene
Selv om hun selv ikke har mottatt en negativ kommentar om materialet hun jobber med på flere år, er hun klar over at pels er et betent tema for noen. Selv bruker Eriksen pels både til hverdag og fest.
– Jeg syns det er horribelt hvis pels ses på som et symbol på dyremishandling. Ingen som jobber med pels vil dyr vondt, og da syns jeg det er trist hvis noen opplever at de blir mobbet ut av å bruke noe de egentlig syns er fint, sier hun.
Eriksen har bestandig hatt mye å gjøre og forteller at hun har tre ulike kundegrupper: jegere som vil ha et produkt eller plagg ut av byttet sitt, oppdrettere som vil ha mink, og de som har en gammel pels. Det er sjeldent noen kommer inn fra gata på jakt etter pels fra henne.
– Det tror jeg har mest å gjøre med at vi er litt skjulte. Det er ikke så mange som driver med pels, også ble markedet tatt over av dunjakker for noen år tilbake. Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste nordmann som ikke har en dunjakke, sier hun og legger til:
– I tillegg kjører vi bil overalt og trenger nesten ikke ordentlig gode vinterklær lenger. Vi setter oss i en oppvarmet bil, parkerer rett utenfor butikken og løper tilbake igjen, sier hun.
Se video:
LES OGSÅ: Ali kom seg gjennom korona, men nå frykter han at han må gi opp: – Jeg gruer meg hver dag
Fokus på gjenbruk
Eriksen opplever at flere etterspør naturmaterialer. Under pandemien ble også folk spesielt opptatte av å vedlikeholde og gjenbruke det de har fra før.
– Jeg merker mer enn tidligere at folk er mer og mer opptatte av kjemikalier, ikke bare i det vi spiser, men også hva vi kler oss i. Da er pels et fantastisk materiale som varer, forteller Eriksen og legger til:
– Jeg har lært å velge mine kamper, for jeg kan ikke sitte i glasshus og kaste stein. Jeg har heller ikke tid til å drive med opplæring om hvordan pelsnæringen eller materialet fungerer til alle og enhver, men personlig mener jeg det er langt verre å bruke plastmaterialer av alle slag enn å bruke pels, sier hun.
Selv om pels er et varmt materiale, understreker hun at det ikke trenger å være 30 minus for å gå i pels.
– Det er nok mange som tror det må være ordentlig kaldt før de kan dra den fram, men pels fungerer i mildværet også. Det eneste en må være forsiktig med, er regn. Det tåler ikke fuktighet over lang tid, sier hun.
LES OGSÅ: Hanne merker forandringer på treningssenteret: – Jeg er ordentlig bekymret