Denne gruppa legger planer for Færders eldreomsorg: Tenker nytt om gamle

Jobber sammen: Aina Slettom, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Tjøme og Nøtterøy kommuner, Johnny Steinsvåg, kommunalsjef for helse og velferd på Tjøme, og Hilde Kari Maugesten, prosjektleder for Færder kommunes helse- og omsorgstjenester, sitter alle i prosjektgruppa som arbeider med Færders eldreomsorg. Bak Gipø, som nå skal bygges ut til blant annet bemannede omsorgsboliger. Foto: Nina T. Blix

Jobber sammen: Aina Slettom, hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Tjøme og Nøtterøy kommuner, Johnny Steinsvåg, kommunalsjef for helse og velferd på Tjøme, og Hilde Kari Maugesten, prosjektleder for Færder kommunes helse- og omsorgstjenester, sitter alle i prosjektgruppa som arbeider med Færders eldreomsorg. Bak Gipø, som nå skal bygges ut til blant annet bemannede omsorgsboliger. Foto: Nina T. Blix Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Behov, ønsker og kapasitet er det som vil avgjøre hvor eldre i Færder får sykehjems- plass og omsorgsbolig.

DEL

Skolekretsgrensene vurderes før kommunesammenslåingen, og i disse dager vil samme diskusjon tas rundt hvordan det skal gjøres for de eldre.

– Politikerne bruker «nærskoleprinsippet», og de har også besluttet at det skal tilbys sykehjemsplasser, omsorgsboliger, samt bo- og servicesenter nærmest mulig der folk bor, eller ønsker å bo. Samtidig skal en sammenslått kommune gi hele befolkningen tilgang til spesialkompetanse og flere muligheter til å utvikle dette, forteller Hilde Kari Maugesten, prosjektleder for Færder kommunes helse- og omsorgstjenester.

Nytte av hverandre nå

Tjøme sykehjem og Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter har spesialisert kompetanse på demens. Disse to skal organiseres sammen, mens Smidsrød helsehus skal stå for intermediærtilbud og rehabilitering i Færder. I begge kommuner gis det i dag lindrende behandling ved alle institusjoner og dette videreføres. Alle innbyggere i Færder vil få like muligheter til de ulike tjenestene, uavhengig av hvor de bor. Behovet hver enkelt har, og kapasitet på de ulike stedene, vil være det som avgjør hvor man får tilbud om omsorgsbolig eller institusjonsplass.

– Tjøme kommune har i perioder hatt bedre kapasitet på institusjonsplasser enn Nøtterøy. Nøtterøyinnbyggere har flere ganger fått korttidsopphold på Tjøme sykehjem. Alternativet har vært å kjøpe plasser lengre unna eller ta i bruk flere dobbeltrom. Vi er godt i gang med å bygge en god samarbeidskultur, og dette er et eksempel på at Tjøme har bidratt positivt for Nøtterøys innbyggere. Også innenfor psykisk helse, boligtjenester, dag- og arbeidstilbud og krefsykpleie er vi i gang med samarbeid. Vi drar vekselvirkninger på hverandre, sier Maugesten.

Tid og miljø spiller inn

Hjemmetjenesten på Tjøme vil få nye lokaler, og også på Nøtterøy vil de få ny lokalisering i de gamle sykehjemsbyggene på Gipø. I Hjemsengveien kommer det flere omsorgsboliger. Tjøme har et godt utviklet tilbud i omsorgsboligene på Rødstoppen og Ekornrød.

– På Gipø vil vi etter ombyggingen også få samlet flere tjenester. Dette gjør det enklere å levere tjenester og ha tilstrekkelig beredskap i samarbeid med Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter. Målet er at ressursene i størst mulig grad benyttes til gode aktiviteter på dagtid. Vi ønsker mest aktivitet for pengene, og det får vi på dagtid når mennesker er sammen, opplyser Maugesten.

Tidsbruk og miljøaspekt avgjør hjemmesykepleiens soner.

– Vi justerer sonene etter det som er mest hensiktsmessig, og kjøreavstand er også viktig. Det blir ikke slik at hjemmesykepleien kjører fra Borgheim til Verdens Ende. Men hjemmetjenesten for Kjøpmannskjær vil sannsynligvis lokaliseres på Tjøme. Vi får robuste soner der vi kan utnytte kapasitet og kompetanse best mulig. Dette vil ikke innbyggerne merke noe til, mener Maugesten.

Kan komme med ønsker

Det vil være mulig å ønske seg sykehjemsplass eller omsorgsbolig, men da avgjør kapasiteten.

– Lindrende enhet på Villa Smidsrød, ved siden av helsehuset, vil være et naturlig valg for mennesker i livets sluttfase, som ikke allerede bor på sykehjem eller i en omsorgsleilighet hvor alt kan tilrettelegges. Hvis for eksempel yngre mennesker bosatt på Tjøme heller ønsker å ha livets siste dager på Tjøme sykehjem, er det klart vi prøver å legge til rette. Men kompetansemiljøene splittes ikke opp, og vi klarer kanskje ikke å imøtekomme alle ønsker.

Det er frivillig å ta imot et tilbud om bemannet omsorgsleilighet eller sykehjemsplass og man står fritt til å avslå og vente på tilbud der man ønsker mest. Maugesten tror ikke Nøtterøy alltid vil foretrekkes.

– Det som etterspørres på Nøtterøy i dag, er mer aktivitet på Gipø. Omsorgsboligene på Tjøme ligger sentrumsnært med frivilligsentral, sykehjem og dagsenter rett ved. Her er det liv og fart. Det vil ikke undre meg om eldre som er bevisst dette, like gjerne vil søke seg til leiligheter på Tjøme som på Nøtterøy. Når utbyggingen blir ferdigstilt på Gipø, vil miljøet der også fylles med flere mennesker og mer liv og røre.

Skal alle ønsker imøtekommes, måtte Færder hatt overkapasitet. Det er kostnadskrevende og en politisk prioritering.

Utfordrende demografi

Ifølge Maugesten, er det demografien som gir den største kapasitetsutfordringen framover.

– De fleste i Færder ønsker å leve lengst mulig i eget hjem og etter hvert ser vi at flere også ønsker å dø hjemme, men dette er krevende for pårørende. Muligheten for den tryggheten en institusjonsplass gir i livets sluttfase må vi ha. Færders befolkning blir raskt mye eldre i prognosene framover.

Ei prosjektgrupp på fire vurderer nå feltet, og her sitter Maugesten som eneste fra Nøtterøy.

– Det er ikke viktig, og det er morsomt arbeid. Vi tenker Færder framover, ikke Nøtterøy og Tjøme kommuner, sier hun.

Artikkeltags