-Musikkinteressen hadde ikke blomstret opp såpass tidlig i livet mitt, hadde det ikke vært for Kirkens Korskole og Nøtterøy Guttekor. Torsdagsøvingene på Borgheim menighetssenter var avgjørende med tanke på veien jeg valgte å gå. Videre har jeg også tatt sangundervisning ved Skjærgården (nå Færder) Kulturskole, og var dessuten medlem av kulturskolens talentprogram mellom 2013 og 2016, da med vokal som hovedinstrument. Jeg har alltid vært glad i å uttrykke meg kreativt, gjennom tegning, skriving, teater og musikk. De siste årene har det blitt mindre tegning og teater, men desto mer skriving og musikk. Det er omtrent det eneste jeg holder på med.

Det er tydelig at Jørgen liker å snakke om dette, som har vært så viktig for at han har kommet dit han er i dag.

(Saken fortsetter under bildet)

"Alt er mulig så lenge man vil det nok og jobber hardt for det."

-Disse ordene har jeg så godt som vokst opp med, og er vel litt av grunnen til at jeg fortsatt satser på musikken. Jeg simpelthen nekter å gi meg! Jeg var så heldig å vokse opp i en familie der både mor og far introduserte og eksponerte meg for mange ulike musikkuttrykk. Min far har spilt trompet fra ung alder og er naturligvis gjestemusiker på studioalbumet. Min farfar var også musikalsk aktiv, og spilte trekkspill i en årrekke. Jeg tror jeg alltid har hatt behov for å kommunisere gjennom tekst. Da jeg var yngre, gikk det mye i noveller og små historier. Gradvis ble fortellingene byttet ut med små vers - basert på rim og rytme. På dette tidspunktet hadde jeg ikke verktøyet som skulle til for å kunne skape musikk. Da jeg omsider fikk mitt første el-piano som tolvåring, begynte jeg å skrive låter, i ordets rette forstand. Det er nå ti år siden. Nøtterøy var et godt sted å vokse opp på, jeg kan ikke tenke meg en bedre plass å tilbringe barndommen! Som barn hadde jeg mye frihet, tilknytning til naturen og mange lekekamerater i nærheten.

Studier

- Fortell litt om studiene dine, hva de går ut på?

-Etter to år på linjen Lyd- og musikkproduksjon ved Noroff Fagskole, har jeg påbegynt en bachelorgrad i musikkvitenskap ved UiO, et treårig studium. Undervisningen på Noroff var veldig praktisk orientert, mens UiO fører en mer akademisk og teoretisk tilnærming til faget. Selv opplever jeg begge deler som viktig! Det er godt å ha «flere ben å stå på», spesielt den dagen jeg er ferdig med studiene og forhåpentligvis skal leve av musikken, sier artisten.

Han har alltid fått god støtte hjemmefra, og har hatt full frihet med tanke på veivalg og hva han ønsker å fylle tiden sin med.

- Det er helt klart en fordel å ha familien «med på laget».

Eget band

- Kan du fortelle litt om bandet ditt, og hvor lenge dere har spilt sammen?

- Bandet består av tre gode studiekamerater ved Noroff Fagskole; multiinstrumentalist Henrik Hagen Johnsen, produsent og gitarist Hans Tore Malum, trommeslager og med-produsent Thomas Holen. Da jeg startet på Noroff høsten 2019, hadde jeg nær sagt mistet motivasjonen til å holde på med musikk, det var noen bitre måneder. Samtidig hadde jeg en spillejobb på baren «Siste Sang» på Grønland, hvor Hans Tore og Henrik plutselig dukket opp. Vi kom i prat om å gjøre et album sammen. Jeg regnet med det ville bli med snakket. Men det viste seg at disse to mente alvor, og allerede i begynnelsen av 2020 var vi i gang! Og nå, to år senere, er albumet «En ny dag» ferdig innspilt og utgis i løpet av året - om alt går etter planen.

Sanger fra et soverom

- Men tittelen på EP-ene, «Sanger fra et soverom», hvordan ble den til?

- «Sanger fra et soverom» begynte egentlig som en skoleoppgave ved Noroff, hvor vi fikk jobbe med et fritt valgt prosjekt over noen måneder, høstsemesteret 2020. Jeg valgte å gjøre en EP, og siden jeg stort sett skriver og spiller inn musikken min på soverommet, opplevdes dette som en passende tittel. I tillegg var vi jo midt i pandemien på dette tidspunktet, hvilket førte til hjemmeskole og mye innesitting. Kanskje var arbeidet med EP-en et forsøk på å gjøre noe positivt ut av situasjonen?

Da EP-en ble sluppet i februar i fjor, var det fortsatt pandemi og digital undervisning, I tillegg var byen tidvis nedstengt.

- Vi hadde tilgang på skolens studioer, så vi kunne dra dit og jobbe med studioalbumet vårt. Likevel var det naturlig for meg å fortsette med dette prosjektet ved siden av. «Sanger fra et soverom» opplevdes fortsatt som en aktuell tittel, den beskriver ikke bare arbeidet og fremgangsmåten, men forteller også noe om tidsånden låtene ble skapt i.

Liker å ha konserter

-Du har fortalt at du liker å spille live for et publikum, du spiller både gitar og piano, samtidig som du fremfører egne sanger. Hvordan føles det å utlevere så mye av seg selv som du gjør i ord og toner?

Jørgen tenker seg om litt før han svarer;

-Jeg har skrevet låter i noen år nå, men følelsen av å fullføre en ny låt, er alltid like overveldende. Det er virkelig et høydepunkt i min hverdag. Når jeg spiller gamle låter om igjen, er det som å få «brev fra seg selv». Tekstene er så sterkt knyttet opp mot min identitet og historie, og både ord og toner bærer med seg viktige opplevelser og øyeblikk. Ikke bare med tanke på hva som formidles i låtene, men også med tanke på omstendighetene rundt låtskrivingen og innspillingen. Derfor er det jo litt skummelt å presentere egne låter for publikum, da det finnes så mye av meg selv i tekstene og melodiene. Likevel tror jeg at musikken tjener på at jeg er såpass ærlig og ufiltrert i låtene mine, og at flere kan kjenne seg igjen i dem på grunn av det.

Og med disse ærlige formuleringene har Jørgen gitt oss et veldig godt innblikk i hva det vil si å fremføre sangene sine. Og vi kan regne med at det er hans egen gode oppvekst på Nøtterøy han hadde i tankene da han skrev de først versene i «Vi er ikke barn lenger nå»:

"Sykkelturer i solnedgang. Ute i gata dagen lang. En sol som aldri ville gå ned. Alltid på vei et annet sted.

Skogen var vårt univers. Syklet rundt på kryss og tvers. Fulgte kun vår egen sti Mens tiden sakte surret forbi."