Kommunens rett til å få planene gjennomført var sikret med heftelser i Grunnboka. 18. august 1986 ble for eksempel «Bestemmelser om vei» inntatt av Statens kartverk for deler av grunnen til Sjøhusene og Værven Brygge, med formuleringen «Evt. frivillig avståelse av grunn til gang-/sykkelvei». 28. januar 1999 ble følgende heftelse inntatt: «Rett for kommunen til å kjøpe ubebygget grunn til kommunalt eller annet offentlig bruk m.v.».
Her slutter det som kunne blitt kyststi
Nicolaysen ville prioritere gang-/sykkelvei
På 80-tallet var Lars J. Nicolaysen bygningssjef. I bygningsrådets møte 30. april 1986 sto Framnæs mek. Værksteds ønske om fradeling fra Vesterøyveien 15 (Sjøhusene) og 21 (Værven Brygge) på sakskartet. Nummer 15 var blant annet i bruk som reparasjonsverksted med slipp for fiskefartøy og større lystbåter. På nummer 21 ble det drevet marinavirksomhet. Bygningsrådet vedtok 12. juni året før enstemmig at det skulle utarbeides ny reguleringsplan for området. «I reguleringsplanen bør hensynet til en gang- og sykkelvei prioriteres. Det må tas sikte på en forskjønning av de sjønære landområdene», het det i vedtaket, som var identisk med innstillingen fra Nicolaysen. Kjøperne var innforstått med at den offentlige kyststien kunne kreves kombinert med atkomstveien over begge eiendommene.
Bygningssjefen ville at sikring av gang-/sykkelveien skulle stilles som betingelse for eiendomssalget. Av protokollen 30. april 1986 går det fram at vilkåret for at det ble gitt dispensasjon var at det før delingene kunne foretas skulle foreligge tinglyste erklæringer som sikret at «det etableres en kombinert offentlig gang-/sykkelvei/atkomstvei over eiendommene».
Erklæring fra Framnæs mek. Værksted
Toppsjefen hos Framnæs mek. Værksted AS erklærte skriftlig at ny bebyggelse og atkomstvei ikke skulle anlegges på vestsiden av Vesterøyveien slik at det etter bygningsmyndighetenes skjønn ville hindre eventuell framtidig offentlig gang- og sykkelvei. «Permanent atkomstvei legges i samråd med bygningsmyndighetene slik at den i framtiden helt eller delvis kan kombineres med anleggelse av eventuell offentlig gang-/sykkelvei ...... Vi er videre innforstått med på frivillig basis, men mot erstatning etter vanlige erstatningsrettslige prinsipper, å avstå til Sandefjord kommune det som trengs av grunn og rettigheter for en slik eventuell offentlig gang-/sykkelvei», het det i erklæringene.
De gjaldt de to eiendommene «Marinaen» i sør og «Verven» i nord, innerst i Kilen. Dokumentene var datert 6. august 1986, og undertegnet av administrerende direktør Ole Johs Brunæs.
Prosjekteringsavdelingen advarte
Daværende overingeniør i prosjekteringsavdelingen, og senere både plansjef og teknisk sjef, Hans Øvrum rettet 19. september 1991 i forbindelse med planene for Værven Brygge en advarende pekefinger mot det han fryktet kunne bli dårlige løsninger for folks tilgang til området. «Det bør være tinglyst hefte på eiendommen, som sikrer allmennheten rett til å gå og sykle over eiendommen», går det fram av et håndskrevet dokument fra hans hånd. Det var utarbeidet på vegne av prosjekteringssjefen.
Øvrum minnet i notatet om at vedlikeholdsansvaret for veien påhvilte grunneierne, og fortsatte: «Passasjen i sør må ikke bli så «trang», eller få et så «uvennlig» preg, at folk vegrer seg mot å bruke gjennomgangen. Det gjelder også øvrig utforming og bruk av området, som ikke må legge opp til å hindre gjennomgang.»
2. juli samme år skrev kommunens prosjekteringssjef Olav Kykjebø til Hans E. Klavenes i bygnings- og reguleringsavdelingen i forbindelse med byggesak og fradeling av Vesterøyveien 21 til Rainals Aune at «den interne atkomstveien som er vist i planen, skal inngå som en del av gang-/sykkelveiløsningen i området».
Jammen da er vi jo nesten i havn?
Ville ha kyststi på sjøsiden
23. oktober 1991 var det møte i bygningsrådet. Der ble bygningssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Rainals Aune hadde overtatt arealene mellom Rønnings Slipp og sjøsiden mot Fjellvik båtforening, etter at et prosjekt med 12 leiligheter, butikk, lager og kontorer ble prinsippgodkjent, med en rekke forbehold, i 1988. Disse planene lot seg imidlertid ikke gjennomføre. Aunes prosjekt omfattet 20 leiligheter i tre bygg i det som ble kalt Værven Brygge.
Bygningssjefen opplyste i saksframlegget at det i reguleringsplanen for Vesterøyveien var vist gang-/sykkelvei på veiens sjøside. Ny gang- og sykkelvei på denne strekningen var imidlertid av forskjellige årsaker anlagt på motsatt side. «Kommunen har tatt forbehold om at det skal være mulig å få en gang-/sykkelveiforbindelse også på sjøsiden, fra Kamfjordkrysset og ut til Fjellvikbakken. Det er forlangt slike rettigheter også på de øvrige eiendommene», framholdt bygningssjefen.
Krevde tinglyst rett for allmennheten
Prosjekteringsavdelingen i kommunen forutsatte i sin uttalelse til Aunes byggeplaner at det ble «tinglyst rett til gang-/sykkelvei for allmennheten». Utformingen og bruken av området måtte ifølge prosjekteringsavdelingen ikke legge opp til å hindre gjennomgang. «Det er i den forbindelse viktig at passasjen i sør utformes på en tiltalende måte», het det i uttalelsen.
Det skulle bli åpent for alle – nå er det antakelig tapt for allmenheten for all framtid
I bygningsrådets enstemmige vedtak 23. oktober 1991 var det satt som vilkår at det skulle framlegges en tinglyst erklæring som sikret allmennhetens rett til å benytte gang-/sykkelveien gjennom området. Utbyggeren måtte også stå for drift og vedlikehold av veien, vedtok politikerne, etter forslag fra bygningssjef Lars J. Nicolaysen.
Veivesenet ville opprettholde gangveien
I en kommentar til Rainals Aunes ønske om endringer for garasjer innerst i atkomsten til Værven Brygge erkjente Aage H. Carlsen i Statens vegvesen Vestfold 14. november 1991 at det ikke var funnet noen god løsning for den gjennomgående gang- og sykkeltrafikken. Veivesenet forutsatte imidlertid at kommunen sørget for at gang- og sykkelveien ble opprettholdt.
Kommunen og Inger Line vil at du skal kunne spasere uavbrutt på begge sider av fjorden fra Tranga til Brygga
«Dette må imidlertid ikke baseres på en «privat løsning». Kommunen bør ha en tinglyst veirett gjennom området for å ivareta dette forholdet. Det må også ses nærmere på forholdene i gang- og sykkelveiens tilknytningspunkt med fylkesveien i sør», skrev Carlsen.
– Stengning privatiserer området
Daværende bygningssjef Lars J. Nicolaysen sendte 22. juni 1992 et brev til veivesenet i Tønsberg om gang- og sykkelveien over Værven Brygge. Der ble det vist til endringene i passasjen mot sør, og at det i 1989 var anlagt gang-/sykkelvei på motsatt side av Vesterøyveien. «Bygningsmyndighetene har imidlertid opprettholdt ønsket om å få en «strandpromenade» på sjøsiden av Vesterøyveien», skrev Nicolaysen. Han opplyste om at dette var forutsatt i behandlingen av begge boligprosjektene innerst i Kilen.
Nicolaysen godtok motvillig Aunes ønske om fysisk stengning mot sør, men tilføyde: «Selv om det bare er midlertidig, vil en stengning ytterligere privatisere området. Kommunen kan vise til den tinglyste erklæringen, og kreve gjenåpning når gang-/sykkelvei er ført videre sørover.»
Kopstad: – Tinglyste heftelser sikret rettigheter
7. oktober 1992 var gang- og sykkelvei over Værven Brygge tema i et notet fra daværende konstituert bygningssjef Tore Kopstad, som overtok etter Nicolaysen. På det tidspunktet pågikk det en diskusjon om sikkerheten og framkommeligheten for gående og syklende gjennom området. Siden gang- og sykkelveien ikke var ført videre sør for boligområdet, ønsket utbygger Geir Aune som nevnt å stenge passasjen derfra til Vesterøyveien. I den forbindelse påpekte Kopstad at det både på Værven Brygge og de to eiendommene på nordsiden (Sjøhusene og Rønnings Slipp) var tinglyste heftelser som sikret rettighet til å føre gang- og sykkelveien gjennom området.
Ga seg ikke på gangveien
Veivesenet hadde også uttalt at traseen gjennom området burde opprettholdes. I et brev til kommunen 10. september 1992 påpekte veikontoret at det var «satt helt klare betingelser om at de sikkerhetsmessige problemene knyttet til en gang-/sykkelveiløsning over Værven Brygge måtte løses».
De skrev videre i brevet: «Vi mener det må være riktig å opprettholde traseen gjennom eiendomsområdet, ut fra ønsket om å kunne forlenge gang-/sykkelveien videre sørover på et senere tidspunkt».
– Overordnet mål å etablere gangvei
Prosjekteringsavdelingen i kommunen godtok også at passasjen i sør ble stengt, siden «det er sikret rettigheter til når som helst å gjenåpne gang-/sykkelveien». Inntil gangveien kunne føres videre sørover mente også bygningssjef Kopstad at bruken av passasjen var trafikkfarlig og burde stenges, men altså kun midlertidig.
I et brev til Geir Aune året etter presiserte Kopstad at «bygningssjefen ser det som et overordnet mål å etablere en gangvei fra Kilen og ut til Framnes, på arealet mellom sjøen og veien».
Formannskapet 31. januar 1995
Det enstemmige formannskapet, som anbefalte reguleringsplanen for Sjøhusene overfor bystyret, hadde følgende sammensetning:
Per Foshaug (H), Åse Stray Spetalen (H), Per Hunstok (H), Per Odberg (H), Aslaug Bakken (Ap), Anders Hansen (Ap), Håkon Andersen (Ap), Anne Sollie Hem (Ap), Harald Abrahamsen (FrP), Per Erik Monsen (FrP), Per Ramberg (KrF), Gunnar Huseby (Sp) og Ivar Ramberg (SV).
Kilde: Sandefjord kommune
NMU ba om sti på bryggene
Da reguleringsplanen for Sjøhusene (Vesterøyveien 13/15) kom til sluttbehandling første gang i bystyret i 1995, var Geir Ustgård rådmann. Illustrasjonsplanen datert 20. juni 1994 viste at 800 kvadratmeter var satt av til offentlig atkomstvei og gang-/sykkelvei. På grunn av innkomne kommentarer mellom første og andre gangs behandling i planutvalget endret utbygger Sjøhusene AS planene, og opplyste til kommunen at « … det blir enklere å etablere en sammenhengende gangforbindelse langs bryggene».
I høringsrunden uttalte Sentrum nærmiljøutvalg (NMU) at de ønsket «sammenhengende gangvei langs bryggene» forbi Sjøhusene. Sandefjord Naturvern mente reguleringsforslaget var «helt uakseptabelt», og burde forkastes.
Tidligere plan– og bygningssjef: – Kilen brygge ha blitt bygget på innsiden av Kilgata
Ustgård: – Mulighet for passasje langs bryggene
I innstillingen til formannskapet 31. januar 1995 konstaterte Ustgård i rådmannens kommentarer at« … De allmenne interessene er rimelig godt ivaretatt ved at det gis mulighet for passasje langs bryggene …». Han viste også til at det i første omgang skulle anlegges et felles grøntareal/park på utsiden av de ytterste boligene. Senere skulle dette friarealet erstattes av den planlagte bydelsparken på båtopplagsplassen i Kilen. Den er ikke er realisert. Formannskapet vedtok så enstemmig reguleringsplanen for Sjøhusene. Det samme gjorde bystyret 14. februar 1995.
Reguleringsplanen for Sjøhusene ble imidlertid endret 27. juni 2002, etter at mesteparten av utbyggingen var ferdig.
Hoberg: – Framtidig gang- og sykkelvei
I et notat 21. januar 1998 med overskriften «Vedtak gjort av bygnings- og arealplansjefen» skriver Hans Erik Hoberg, som i 1996 overtok stillingen etter Kopstad, at det i henhold til reguleringsplanen skulle opparbeides felles atkomst parallelt med Vesterøyveien fra nord for Sjøhusene i Vesterøyveien 13 og 15.
«Atkomsten skal også tjene som framtidig gang-/sykkelvei. Det er klausulerte rettigheter til dette på den aktuelle eiendommen og de to naboeiendommene lenger sør», fastslo bygnings- og arealplansjefen. Før første bolig kunne tas i bruk skulle den aktuelle atkomstveien være opparbeidet og godkjent.
Havnet på innsiden av Vesterøyveien
Det så med andre ord lenge lyst ut for allmennhetens rett til å spasere langs vannet.
Ettertiden viser imidlertid at det ikke ble noe av intensjonene om offentlig atkomst på sjøsiden. Bryggene forbi Sjøhusene er privatisert. Og langs Værven Brygge er bryggene leietakernes private terrasse.
Den påtenkte gang- og sykkeltraseen mellom husene og Vesterøyveien fungerer i dag bare som atkomst til beboerne, og blir smalere og smalere jo lenger sør man kommer. Til slutt ender den i en vegg.
Den forespeilede kyststien endte i 1989 på sørsiden av Vesterøyveien, inn mot fjellet, vis-à-vis Sjøhusene og Værven Brygge. Der er den fremdeles.
Én er for regulering, én er for frivillighet – nå har de gått turen sammen
SE BILDER FRA 1956, 2002 og 2020