– De trenger å vite at de har møtt noen som er villig til å gå ganske langt for å avdekke at de ikke følger reglene. Jeg har begynt å spare penger til rettssak. Jeg mener alvor, sier Inger Karlberg.
Hun og familien har siden 1960-tallet hatt hytte i Svinevika, hvor det nå er store planer på gang fra Larvik kommunes side. ØP har tidligere skrevet om at en av grunneierne reagerer kraftig på kommunens plan om bygging av parkeringsplass og pumpehus innenfor 100-metersbeltet.
– Jeg er mest opptatt av parkeringsplassen, og trafikken til og fra denne. På 90-tallet måtte vi gjøre store endringer for at det i det hele tatt skulle være hyggelig å beholde hytta.
Da reiv nemlig Inger og familien den originale hytta, og bygde opp en ny lenger inn på tomta, slik at den var mer skjermet for den forbipasserende trafikken.
– Vi kan ikke flytte hytta enda en gang. Det er ikke flere mulige steder å plassere den.
Har anlagt vegetasjon
Hun påpeker at hun synes det er hyggelig at folk bruker Svinevika og forstår at dette medfølger trafikk.
– Det er hvordan veien og den eksisterende parkeringsplassen brukes, og ikke minst vedlikeholdet, som er et problem, mener hun.
Parkeringsplassen er anlagt i et område som kommunen har regulert som grønnstruktur. Kommunen eier også arealet som de ønsker å omdisponere fra landbruk, natur og friluftsliv (LNF), til parkering.
– Veien er privat, men disponeres under et noe løselig vedlikeholdsansvar fra kommunen. De verken salter eller vanner den om sommeren, så det støver hver gang en bil passerer. Støvet kommer rett inn på eiendommen og verandaen hos oss, forklarer hun.
Inger forteller at hun og familien har anlagt vegetasjon for å dempe mot støy, støv og visuelle plager.
– Folk kjører veldig fort på veien der, og kommunen har ikke gjort noen tiltak som sørger for senket fart. Dette er selvsagt ikke bare et problem med tanke på støvingen, men også med tanke på at det er mange barn i området.
Les kommunens svar lenger ned i saken.
– Går mot egen strandsonepolitikk
Grunnen til at det nå blir uholdbart med tanke på trafikken, er at kommunen har planer om å utvide parkeringsplassen. Inger mener også at kommunen i sine dokumenter toner ned at det allerede er etablert en stor parkeringsplass i et avsatt kommunalt grøntområde. Dette reagerer hun kraftig på:
– Den nåværende parkeringsplassen har plass til mellom 50 og 70 biler. Hvorfor i all verden må de absolutt ha en parkeringsplass med 20 biler til? Jeg har etterlyst en trafikkanalyse og en opptelling av biler på parkeringsplassen som underbygger deres mening om at det er et behov for å utvide, men de har foreløpig ikke hatt noen tall å presentere.
– I tillegg legges den nye parkeringsplassen innenfor strandsonen, noe vi har påpekt for kommunen. Vi synes jo det er spesielt at de går imot sin egen strandsonepolitikk.
– Vil forverre opplevelsen
Planen er at den nye parkeringen skal gruses og at det åpnes for rundkjøring på sletta ved bruk av den eksisterende parkeringsplassen.
– Dette vil forverre opplevelsesverdien av Svinevika betraktelig, mener hun.
– Det går da fra å være et tidligere grøntareal til å skape ytterlige trafikkfarlige situasjoner og fjerne noe som kunne vært barn og unges lekeareal. Mer enn to tredjedeler av kommunalt avsatt grøntområde skal nå brukes til parkering, legger hun til.
Inger påpeker at dersom kommunen disponerer den eksisterende parkeringsplassen på riktig måte, vil det være plass til både badegjester og de som går Kyststien. Hun mener derfor ikke er behov for flere parkeringsplasser.
– Det handler litt om kapasitet og det bærekraftige. Når den eksisterende parkeringsplassen her er full, er stranda mer enn full. Det er ikke behov for plass til flere biler, for det er ikke plass til flere mennesker.
Et annet forslag
Hun forteller at flere av naboene har foreslått for kommunen å anlegge parkeringsplassen i sin helhet ved Kjerringvikveien, og bedt om at de skal se på en langsiktig plan om å avvikle parkeringen nede i vika og få en permanent løsning nær fylkesveien.
– Dette fjerner alle problemer med bruk av privat vei og forringelse av kommunalt grøntareal, og vil forhindre trafikkfarlig adkomst for besøkende. Parkering for handicap og vedlikeholdsarbeider kan allikevel fortsatt være der den eksisterende parkeringsplassen er nå, brukere av kyststien klarer en ekstra bakke og badegjester kan tilpasse seg forholdene.
Privatisering av strandsonen
Adgang forbudt-skilt og privatisering av strandsonen førte til avisskriverier i Østlands-Posten allerede på 1930-tallet.
– Det var helt nødvendig å gjøre dette nu. Det er ingen mening i at noen få tusen mennesker kan stenge alle de andre ute fra adgangen til å bade, uttalte justisdepartementets ekspedisjonssjef Augdahl til Østlands-Posten da det ble fremmet et forslag om å gi kommunene adgang til å ekspropriere badeplasser allerede i 1936.
Forslaget ble stemt ned. Slik har lovverket utviklet seg:
- Fra 1954 inntrådte en midlertidig lov om byggeforbud for strandstrekninger,og åpnet for at Fylkesutvalgene kunne nedlegge byggeforbud i et belte inntil 300 meter fra sjøen. Forbudet var ikke generelt, og ga ingen veiledning til hvordan unntaksvurderingen skulle skje. Både Tjølling og Brunlanes innførte byggeforbud i enkelte områder.
- I 1955 fikk hele strekningen fra Stavern til Nevlunghavn et 75 meters byggeforbud. 83 grunneiere ble berørt. Også i Tjølling vedtok Fylkesutvalget et byggeforbud for enkelte eiendommer, og i varierende avstand fra sjøen. I Tjølling ble 69 eiendommer berørt.
- I 1957 ble 1954-loven bestemmelsen endret og tatt inn i Friluftsloven. Friluftsloven bestemte at fylkesutvalgene nå kunne nedsette tidsbegrenset byggeforbud dersom hensikten var å sikre eller fremme friluftslivet dersom området grenset mot sjø eller vassdrag. Friluftsloven ble til, og sa at «enhver har rett til å bade i sjøen eller vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».
- I 1965 ble loven avløst av en ny, midlertidig strandlov fordi 1957-loven ikke vernet strandarealene godt nok. Loven flyttet makt fra fylkesutvalgene til formannskapet i den enkelte kommune, og åpnet for at kommunene selv kunne vurdere annerledes og tillate bygging også i strandsonen. 1965-loven etablerte et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø.
- I 1965 ble Bygningsloven vedtatt. Loven gjaldt planlegging av arealdisponering, og krevde at alle kommuner utarbeidet en generalplan.
- I 1969 vedtok Tjølling kommune sin delgeneralplan, som gjaldt Torsøyhalvøya. Kommunen fortsatte arbeidet med å utarbeide en generalplan for hele kommunen.
- I 1971 ble den midlertidige strandloven erstattet av en permanent lov. Forbud mot bygging i 100-metersbeltet ble videreført. Arealene i strandsonen skulle forvaltes «ut fra en samfunnsmessig helhetsvurdering til beste for brukerne og grunneierne». Dispensasjonskompetansen (hvem som gir dispensasjon fra byggeforbudet) ble flyttet fra kommunene tilbake til fylkesutvalgene. Byggeforbudet i 100-metersbeltet ble videreført.
- I 1976 ble dispensasjonskompetansen igjen flyttet tilbake til kommunene i en ny lov.
- I 1979 vedtok Brunlanes sin generalplan.
- I 1982 entes en rekke kommuner i en høringsrunde at regelverket knyttet til strandplaner generelt og hyttebygging spesielt var alt for komplisert.
- I 1983 vedtok Tjølling kommune sin generalplan.
- I 1984 fikk kommunene viljen sin - krav om egne strandplaner ble fjernet.
- I 1985 ble plan- og bygningsloven innført. Her ble også strandsonevernet tatt inn. Loven forenklet regelverket og bygget videre på bygningsloven fra 1965. Naturvern og friluftsliv skulle stå sentralt i arealforvaltningen, og 100-metersbeltet ble videreført.
- I 2009 ble regelverket blitt ytterligere skjerpet i ny plan- og bygningslov. Målet med lovendringen var å unngå bit-for-bit-utbygging av strandsonen, og det ulne dispensasjonsbegrepet «særlige grunner» tatt ut. Fra 2009 fremgår det direkte i plan- og bygningsloven at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Også brygger er fjernet, og ikke lenger tillatt.
Dispensasjoner
Helt siden Bygningsloven kom i 1924 har det vært mulig for kommunene å gi dispensasjoner, men etter 2009 er dispensasjonspraksisen strammet betydelig inn for bygging i strandsonen:
– Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. For strandsonen betyr det at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynet til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv eller andre allmenne interesser blir vesentlig tilsidesatt», uttrykte statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet etter lovendringen i 2009.
Kilder: Ot. prp nr. 64 82-83, foredrag om strandsonen 2010, masteroppgave 2019.
Sammenstilling: Håvard Wannebo/Østlands-Posten
– Ikke åpne for dialog
Da prosjektet startet ble det ikke sendt ut nabovarsler fra Larvik kommunes side. Inger gjorde kommunen oppmerksom på feilen to ganger med fem måneders mellomrom. Flere naboer ble også gjort oppmerksom på dette, samt Svinevika Vel. Disse fikk full støtte av kommunens tilsynsjurist Thor Håkon Lindstad da han ble kjent med saken, opphevet tillatelsen og oppsummerte slik:
«Rammetillatelsen (...) var beheftet med saksbehandlingsfeil, nærmere bestemt manglende nabovarsling (...). Et av hovedhensynene bak varslingsregelen er å gi interessenter en konkret oppfordring til å komme med sine merknader (...). Slik konkret oppfordring fikk aldri naboer og gjenboere i denne saken.»
– Naturlig å gå i dialog
I andre runde av søknadsprosessen sendte kommunen ut nabovarsler. Inger mener imidlertid fortsatt ikke at de tar tilbakemeldinger med i betraktningen.
– De har skrevet mange kommentarer til de ulike merknadene vi kom med, men det var ikke åpent for noe diskusjon. Det var ikke snakk om noen imøtekommelse i det hele tatt, bare konsulentfirmaets forklaring på hvorfor det måtte være sånn.
– Vi savner en reell medvirkning, slik lovverket legger opp til før avgjørelser tas. Det er naturlig å gå i dialog og foreta befaringer. Her har muligheten for kommunen vært til stede for dette i over et år, supplerer hun.
– Kommer ikke til å gi meg
Hun opplever at kommunen er negative til hytteeierne i Svinevika.
– De oppfører seg veldig arrogant, og er negative overfor oss som har hytter her. De er nok litt lei av meg, for jeg har vært tydelig og jeg kjenner dette systemet godt, ettersom jeg selv jobber i fylkeskommunen. Men jeg kommer ikke til å gi meg, legger hun til.
Helt siden prosjektets start mener Inger at hun har gjort sitt for å prøve å ha god kommunikasjon med kommunen.
– Jeg synes det er frustrerende at vi ikke kan sette oss ned som voksne mennesker og snakke sammen. Da tror jeg vi fort kunne kommet til noen mulige løsninger.
Hun poengterer at for henne handler det om å se det store bildet.
– Det handler om det store bildet, de gode verdiene og hva som vil forbedre, ikke forringe, Svinevika for alle. Anleggelse av et felles system for vann- og avløp, applauderer vi og ingen av oss ønsker å forsinke dette. Men arealet og utformingen på overflaten, samt sikkerheten til systemet, har vi stilt spørsmål ved i Svinevika. Det er vel ikke urimelig? spør Inger.
– Dessverre har ikke kommunen vært åpne for dialog eller å høre våre argumenter i det hele tatt, legger hun til.
Etter planen skal saken vurderes i planutvalget i Larvik kommune mot slutten av august. Inger er imidlertid klar på hva hun vil gjøre videre dersom kommunen opprettholder vedtaket.
– Som hytteeiere kan vi ikke leve med å se at kommunen ødelegger. Da blir det rettssak, avslutter hun.
Dette er de foreløpig publiserte sakene i vår føljetong om nedbyggingen av strandsonen. Derfor graver ØP og SB i strandsonen Loven kom i 1965, men nedbyggingen av strandsonen skjer fortsatt Toril satt i bygningsrådet: – Vi ble skutt på da vi kom for nær land – Ulempen med å ha levd i mange år er at du ser den langsomme katastrofen Gjerdet inn stranda og badet naken foran småpikene: – De var både til fortrengsel og ulempe – Viksfjord var utsolgt da jeg begynte i politikken. Du kom ikke ned i fjæra lenger. – Hvorfor kan man ikke bygge en bod ved sjøen, når det bygges en svær scene? Turistforeningen klager på kommunens jobb: – Dette er et vedtak vi ikke er fornøyd med Reagerer på kommunens planer: – Hele vika her kommer til å bli fylt med drittStrandsonesakene
– Søkt dispensasjon
ØP har henvendt seg til kommunen for å få svar på en del av Inger Karlbergs uttalelser. Det er Ragnar Kløverød, rådgiver for park og friområder i Larvik kommune, som har besvart spørsmålene.
På grunn av det omfangsrike svaret har ØP valgt å ta med hovedpunktene her. Du kan lese spørsmålene og svarene i sin helhet nederst i saken.
Når det gjelder at Karlberg mener å ha informert kommunen om manglende nabovarsel ved to anledninger, med fem måneders mellomrom, er kommunens svar at de har ryddet opp i dette.
– På grunn av klagene som kom inn, ble tillatelsen for parkering, oppgradering av grøntområdet, pumpestasjonen og nødoverløpet trukket tilbake. Dette ble omsøkt på nytt med korrekt nabovarsling, og vi har nå et gyldig vedtak på disse punktene, svarer han.
Kløverød sier imidlertid at parkeringsutvidelsen skjer på kommunal grunn, og på et areal som ikke er i bruk som grøntareal:
– Resterende grøntareal nærmere stranda blir for øvrig oppgradert samtidig med prosjektet. En del av den utvidede parkeringen og pumpehus/toalett kommer på innsiden av 100-metersbeltet. Det er søkt dispensasjon for dette, sier han.
– Skal være åpen for dialog
At Karlberg ikke opplevde at tilbakemeldingene hun kom med hadde en reell medvirkning, og at kommunen har vært lite åpne for dialog, det beklager han:
– Tilbakemeldingene på nabovarslene ble tatt med i saksbehandlingen hos Byggesak, noe som er normalt i slike saker. Vi beklager at hytteeieren opplever at hennes merknader ikke har blitt tatt hensyn til, men de er blitt vurdert.
– Opplever dere selv at dere er åpne for dialog?
– Kommunen skal være åpen for dialog med alle berørte parter i en slik prosess. Vi forstår generelt at noen kan mene at dialogen ikke har vært god nok, spesielt om man ikke får medhold, sier Kløverød.
Vil forholde seg til eventuell rettssak
– Hvordan sørger dere for at innbyggernes innspill blir lyttet til?
– Innspill fra berørte parter er en del av saksbehandlingen i veldig mange kommunale saker.
– Dersom kommunen opprettholder det eksisterende vedtaket, varsler hytteeieren at hun går rettens vei. Hva tenker dere om det?
– Hun har jo rett til å gjøre det, kommunen vil forholde seg til en eventuell rettssak dersom dette blir aktuelt.
Kommunens fullstendige svar på ØPs spørsmål
1. En hytteeier jeg har pratet med, Inger Karlberg, mener dere ikke vedlikeholder grusveien ved den eksisterende parkeringsplassen, blant annet at dere ikke salter eller vanner den om sommeren, hvilket fører til mye støv. Hva tenker dere om vedlikeholdet av veien?
– Veien frem til parkeringsplassen er ikke noen fartsetappe, kommunen har såvidt vites heller ikke fått klager tidligere på støv her - det saltes derfor normalt ikke. Det er ikke normalt å vanne grusveier.
2. Hva er grunnen til at parkeringsplassen utvides?
– Vi viser her til siste kommunestyrevedtak om kyststien i Tjølling, 11. november 2020 i sak 157/20, som bl.a. sier følgende: "For å få et bedre utgangspunkt for en fremtidig sammenhengende kyststi, som er så nær kysten som mulig, starter Larvik kommune med først å tilrettelegge for flere tilgjengelige parkeringsplasser i tilknytning til eksisterende populære turstier." Kyststien i Tjølling er foreløpig merket frem til Svinevika.
3. Hytteeieren mener det ikke er behov for utvidelse av parkeringen. Har dere tallmateriale som underbygger det påståtte behovet for å utvide parkeringsplassen?
– Det er ikke foretatt tellinger, men plassen fylles erfaringsmessig fort opp når det er fint vær om sommeren av både badegjester, hytteeiere og turgåere. Etablering av kyststi forbi Svinevika gjør at enda flere kommer til å parkere der.
4. Hytteeieren mener å ha informert dere to ganger, 4.8.2021 og 1.1.2022, om manglende nabovarsler i første omgang av prosjektet. Hvorfor tok det så lang tid før dere tok tak i de manglende varslene?
– Ved første søknad ble det fokusert på at dette er et vann- og avløpsprosjekt, og at den informasjonen som ble gitt via brev og HÅSV (Privat vann- og avløpslag for hytteområdet) var tilstrekkelig. Vi så i etterkant at dette ikke var tilfellet i forhold til utvidelse av parkeringsplass. Pga. klagene som kom inn, ble tillatelsen for parkering, oppgradering av grøntområdet, pumpestasjonen og nød overløpet trukket tilbake. Dette ble omsøkt på nytt med korrekt nabovarsling, og vi har nå et gyldig vedtak på disse punktene.
5. Da dere sendte ut nabovarsler, fikk naboene mulighet til å komme med tilbakemeldinger. Imidlertid opplever hytteeieren vi har vært i kontakt med at merknadene de kom med ikke ble møtt med rom for dialog eller endring, kun en forklaring. Altså opplever hun ikke at de hadde en reell medvirkning, som merknader til nabovarsel skal gi rom for. Hva tenker dere om dette?
– Tilbakemeldingene på nabovarslene ble tatt med i saksbehandlingen hos Byggesak, noe som er normalt i slike saker. Vi beklager at hytteeieren opplever at hennes merknader ikke har blitt tatt hensyn til, men de er blitt vurdert.
6. Opplever dere selv at dere er åpne for dialog?
– Kommunen skal være åpen for dialog med alle berørte parter i en slik prosess. Vi forstår generelt at noen kan mene at dialogen ikke har vært god nok, spesielt om man ikke får medhold. Alle prosjekter blir evaluert, bl.a. med tanke på å forbedre kommunens rutiner.
7. Opplever dere at dere ga hytteeierne reell medvirkning i prosessen?
– Det ble informert om planene på et tidlig tidspunkt i prosessen. At alle ikke får det helt som de vil er også normalt, i dette tilfellet har hensynet til almennhetens behov for parkering og HC-toalett veid tyngre enn bl.a. utsikt - resultatet blir tross alt en moderne og miljøriktig vann- og avløpsløsning for hytter og hus i området.
8. Hytteeieren reagerer også på at dere bygger innenfor 100-metersbeltet. Hva tenker dere om at kommunen selv bygger innenfor 100-metersbeltet, og i tillegg bygger på det som er et kommunalt avsatt grøntstruktur?
– For pumpehuset er det en prosjekteringsutfordring å flytte anlegget utenfor 100-meters sonen. Parkeringsutvidelsen blir på kommunal grunn på et areal som ikke er i bruk som grøntareal, resterende grøntareal nærmere stranda blir for øvrig oppgradert samtidig med prosjektet. En del av den utvidede parkeringen og pumpehus/toalett kommer på innsiden av 100-metersbeltet. Det er søkt dispensasjon for dette. Det er ikke mulig å utvide eksisterende parkering i Svinevika nordover, uten å gå inn på private hyttetomter. Det offentlige toalettet som også skal betjene besøkende til badestranda, bør ikke ligge lenger unna enn de 85-90 meterne fra stranda der det gamle toalettet har ligget til nå.
9. Hvordan sørger dere for at innbyggernes innspill blir lyttet til?
– Innspill fra berørte parter er en del av saksbehandlingen i veldig mange kommunale saker.
10. Dersom kommunen opprettholder det eksisterende vedtaket, varsler hytteeieren at hun går rettens vei. Hva tenker dere om det?
– Hun har jo rett til å gjøre det, kommunen vil forholde seg til en eventuell rettssak dersom dette blir aktuelt.