Gå til sidens hovedinnhold

Hva kan kommunen gjøre når flere grunneiere nå sier nei til kyststi? Vi har spurt Kjetil

Mange grunneiere på øyene er blitt spurt om kyststi over sine eiendommer i det siste. Noen av dem har svart nei. Hva kan da være veien videre? Vi har fått Oslofjordens Friluftsråd til å si noe om det.

For abonnenter

For øyeblikket jobbes det med etablering av tre kyststier i Færder kommune.

Det er på disse strekningene:

- Syd på Hvasser

- Nord på Tjøme - fra Bustangen mot Grimestad

- Samt syd på Tjøme - fra Havna mot Ramsen.

Brev er altså sendt ut fra kommunen til mange, og mens noen grunneiere er positive, har andre sagt nei til kyststi.

Hvordan kommunen nå skal gå videre med saken, er ikke avklart ennå, men hva tenker Oslofjordens Friluftsråd om mulige løsninger?

Vi har spurt Kjetil Johannessen om det. Han er avdelingsleder for plan og friområde i friluftslivsorganisasjonen.

(Saken fortsetter under bildet)

Kan merke i utmark

- Det er mulig for kommunen å merke kyststi på annen manns eiendom i utmark, innleder Kjetil Johannessen. Dette er en mulighet kommunen har selv om grunneieren er negativt innstilt til kyststi.

Det ble åpnet for dette gjennom en endring av Friluftsloven i 2012. Tidligere har Høyesterett også slått fast at i strandsonen må hytte- og boligeiere tåle å ha folk tettere på seg enn andre steder.

En dom som gjerne trekkes frem i den forbindelse, og som Johannessen også nevner, er Nesodden-dommen. Her sa to grunneiere nei til merking av kyststi. Grunneierne begrunnet det med at arealene var innmark, mens kommunen mente det var utmark og at det dermed var mulig å bruke Friluftsloven paragraf 35 for å hjemle merking. Hytteeierne vant ikke frem.

- Men det må være politisk vilje for å gjøre det på denne måten, sier Johannessen.

Kyststi med opphold

Han har også sett kommuner som har satt opp skilt med påskrift tilsvarende "Kyststien opphører her og fortsetter om x antall meter".

- Det er også en mulighet. Et annet alternativ er å tilby noe i bytte for muligheten til å anlegge kyststi over en eiendom, som for eksempel en levegg eller busker som skjermer. I Sandnes har de fått til mye på den måten. Men også her er man avhengig av politisk vilje. Man å må se nytten av å få til noe, understreker Johannessen.

Han mener frivillige avtaler bør være det klare utgangspunktet for å etablere kyststier.

- Det er smidigere enn for eksempel å gå til ekspropriasjon. Det kan det også være vanskelig å få oppslutning om politisk, tror Johannessen.

- Fordeler også for grunneiere

Han ramser opp flere fordeler når det gjelder kyststi og mulighetene det gir for fastboende og tilreisende. Men merkingen kan også ha sine fordeler for grunneierne, mener han.

- En merket kyststi kanaliserer jo ferdselen, og man slipper at folk vimser rundt og er usikre på hvor de kan gå eller ikke.

Kommentarer til denne saken