Gå til sidens hovedinnhold

Estetikken i Signatur-blokka handler om subjektivt føleri

I stedet for å ta utgangspunkt i den visuelle utformingen av den 13 etasjers høye blokken, snakker arkitekt Sven Krohn om følelser, som om debatten foregår i en barnehage.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Tønsbergs Blad)

Arkitekt Sven Krohn i Spir Arkitekter sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med at Signatur-blokka deres er blitt nominert til en Grøss-pris av Arkitekturopprøret. Han mener det er viktig at folk engasjerer seg i arkitekturdebatten og kan si sin mening, men så kommer rosinen i pølsa: «Hva som er stygt og pent er et spørsmål om følelser. Og det å føle er veldig individuelt og varierer fra menneske til menneske». Med denne påstanden nullstiller han enhver vurdering av arkitektur overhodet. Ingen kan nå si hva som er stygt eller pent.

Det er selvsagt helt umulig å vurdere folks følelser for et bygg eller en blokk, så den linjen er meningsløs. Nå står allikevel Signatur-blokka der som et visuelt utgangspunkt for våre vurderinger og synspunkter. Uenighet om dens kvaliteter oppstår først i den språklige begrunnelsen til en motstander eller tilhenger av byggets arkitektur. På det punkt skårer ikke Krohn noen poeng, tvert imot så tilslører han hele estetikkproblematikken. I stedet for å ta utgangspunkt i den visuelle utformingen av den 13 etasjers høye blokken, snakker han om følelser, som om debatten foregår i en barnehage.

Les også

Arkitekten tar versting-stempelet med knusende ro: – Det er verst for dem som bor der

Torpederer helhetskarakteren

Det minner meg om en situasjon i malerklassen på Kunstakademiet for en del år tilbake. Professor Knut Rose gikk runden og ga studentene korreksjon. Han stoppet ved et arbeide og foreslo for studenten at han burde gjøre noen justeringer på aktens høyre side. Svaret var kontant avvisende: «Nei, jeg føler det ikke sånn». Professorens kunnskaper og kompetanse kunne ikke hjelpe studenten til større estetisk innsikt. Sven Krohns holdning til dagens arkitekturdebatt er av samme sorten. Folk må bare føle og stole på hva de føler.

I det perspektivet forsvinner Signatur-blokka som faktisk og fysisk objekt i et bestemt bymiljø. Formgivingen og høyden blir uinteressant, så også etasjeinndeling, utkraginger og andre fasadegrep. Arkitektfirmaet har prøvd å skape en variert bygningsstruktur med stadig skiftende utkraginger i elevasjonen som torpederer blokkens helhetskarakter. Det kan alle se. Arkitektene har sikkert tenkt, unnskyld følt, at dette skulle gi en høy estetisk gevinst, men visuelt sett ble resultatet ganske ubehjelpelig og antiestetisk.

Les også

Derfor tror Camilla at denne profilen får det til å koke: – Kan virke fremmed på en liten by

Samspill og komposisjon

La meg presisere noen enkle arkitektoniske fakta om Signatur-blokkas visuelle fremtoning. Den er utstyrt med et bestemt antall etasjer, et gitt volum med en ulogisk formstruktur, inn- og ut-balkonger uten fasadeforankring, dessuten en mengde vinduer med ulik dimensjonering og plassering, helt fristilt for samspill og helhetlig komposisjon. Den øverste etasjen markerer heller ingen arkitektonisk avslutning. Formmessig fremstår den som en umotivert attpåklatt. Arkitektene hadde tydeligvis gått tomme for kreative følelser og estetiske ideer.

Umiddelbart virker Signatur-blokka som et arkitektonisk misfoster. Den har ingen helhetlig komposisjon som fremhever bygningskroppens visuelle kvaliteter. De mange utkragingene med sine formale inndelinger og ulike vinduer innbyr ikke til et visuelt samspill i fasadene. Det gir stor variasjon i bygningskroppen, men skaper ingen estetisk harmoni bare en konstant visuell uro, uansett hvilken vinkel du betrakter blokken fra. Estetikkens funksjon i den arkitektoniske formgivningen har gjennom hele historien gått ut på å samordne og styre alle de forskjellige bygningselementene i retning av et enhetlig byggverk.

Les også

Tove (68) elsker å bo i det utskjelte høyhuset: – Det er mange som ikke vil innse at byen endrer seg

Lite visuell stimuli

I forbindelse med den aktuelle debatten om Signatur-blokka har Tønsbergs Blad intervjuet Camilla Moneta, som er fagsjef hos Norske arkitekters landsforbund. Hun er selv arkitekt og er kjent med at blokka har skapt debatt. Hun har forståelse for at innbyggerne reagerer på en så kompakt høyblokk, på den annen side har arkitektene, etter hennes oppfatning, jobbet mye med for å dekomponere massiviteten. Hun tar ikke noe standpunkt, men påpeker at det er viktig å finne en balanse mellom for mye uro og for lite visuelle stimuli.

Denne faglige gjestevisitten i TB ga ikke mye avklaring på hva som er stygt og i arkitekturen, heller ikke hvorfor, bortsett fra at selv stygge blokker kan vi bli glade i over tid. Mulig Camilla Moneta her tenker på en fleksibel følelsesendring a la Sven Krohn teori om stygt og pent. Nei, dette var stusslige greier. De har jo ikke peiling på estetisk teori eller de transendentale prinsipper som begrunner vurderingen av arkitektur. Arkitektene må gjerne ha mye følelser, men for å forstå noe av det skjønne i byggekunsten trenger man også å bruke fornuften.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.