– Færre ønsker å selge hytta – relativt lite utbud av hytter i markedet. Samtidig har det også roet seg litt på kjøpersiden.
Det er Marius Lindhjems klare dom i pandemiens kjølevann om hyttemarkedet i våre fjell.
Han er fagansvarlig for fritidsbolig i DNB Eiendom, og er «Hele Norges eiendomsmegler» som han omtales i DNB. Han har litt å si om tingenes tilstand og veien framover.
Annonsenedgang
– Mange har nok skaffet seg drømmehytta nå, mens andre har erfart at presset i markedet har vært voldsomt og at prisene har nådd et nivå de ikke er helt komfortabel med.
– Derfor det er veldig sunt at markedet har roet seg litt og man opplever det mer som normalt, mener han.
(Saken fortsetter under bildet)
Ifølge tall fra FINN eiendom var det en råsterk start på året, med nesten 70 prosent vekst i antall nye hytteannonser i første kvartal sett mot fjoråret.
I årets tredje kvartal ble det imidlertid publisert 16 prosent færre nye salgsannonser enn samme kvartal i fjor.
– Det er nok rimelig å anta at både renteøkning og lettelser i reiserestriksjoner har påvirket dette markedet den siste tiden og at vi kommer til å se en normalisering også her, sier FINN eiendom-leder Jørgen Hellestveit til NTB.
Normaliseringen gjør ikke Svein Bjønno Reiersen videre bekymret.
Han er nemlig blant de større hytteutbyggerne i Nore og Uvdal, og har flere jern i ilden hva utbygging angår.
Vegglifjell: – Vi er kanskje ikke klare for bråstopp helt ennå
Mer småhytter
– Jeg tror den positive virkningen som følge av nedstengningen er kommet for bli – nordmenn har fått øynene opp for Norge. Med åpne grenser blir det jo en del nordmenn som reiser ut igjen, men vi kjører videre med våre utbyggingsplaner, sier Reiersen.
Men én ting vil nok endre seg:
– Før pandemien bygde de aller fleste bare store hytter her oppe. Markedet for leiligheter og småhytter var helt dødt, men nå ser vi kraftig økt interesse, sier Reiersen.
Han forteller at de nå forsøker å få inn småhytter og leiligheter i allerede regulerte områder i Nore og Uvdal.
Han sier også at den økende interessen vi spille inn på videre utbyggingsplaner.
(Saken fortsetter under bildet)
Men i tillegg til mindre utbud, gjenåpnede grenser og utenlandsdestinasjoner, er det en annen ting som preger hyttemarkedet.
Trelastpriser.
Tre på topp
I løpet av de siste 12 månedene har snittprisene for trevarer skutt til værs med hele 130 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– Hvilke konsekvenser gir høye trevarepriser for hyttemarkedet?
– Det er jo selvfølgelig negativt for sluttbrukeren, men det snakkes om at prisene reduseres etter hvert. Jeg tror ikke det slår like ille ut for de som bygger ferdighytter. De har jo sine egne innkjøpsplaner, sier Reiersen.
Enkelte i bransjen spår en mulig prisnedgang i nær framtid, men tross lavere nyboligsalg og internasjonalt prisfall, har det ennå ikke skjedd i Norge.
Godt nytt for sagbrukene, men det skaper store budsjettutfordringer for både hus- og hyttebyggere. Særlig hvis byggekontrakten er indeksregulert – det vil si at kontraktsprisene er basert på priser som gjelder ved gitt tilbud.
Hvordan fungerer indeksregulering?
Signerer du en kontrakt der summen oppført for materialer er indeksregulert, kan totalprisen du ender opp med bli langt høyere når byggingen starter. Dermed er det nokså uforutsigbart hva sluttkostnaden for hytta vil bli.
- La oss si du bestilte en ferdighytte i september i fjor, og at det i kontrakten står at materialene i byggesettet alene utgjør to millioner inkl. mva. og tilvalg.
- Med siste byggekostnadsindeks (september i år) har prisen for materialene økt med cirka 700.000 fra måneden kontrakten ble inngått.
Du er altså prisgitt gjeldende indeks i måneden du får materialene levert. Denne varegruppen vekter cirka 22 prosent i indeksen for «Eneboliger i tre, materialer», og er en av flere varegrupper som inngår i indeksen.
Byggesettet utgjør normalt rundt halvparten av den totale kostnaden for oppføring av hytte.
Slik blir 100-millionersheisen i Kongsberg: – Vi feira med marsipankake
Økte priser – kraftige forsinkelser
– Prisen på trevirke påvirker naturligvis utbyggerne som også har måttet øke prisene på de prosjekterte hyttene sine. Det har igjen medført at det har blitt enda mer attraktiv å kjøpe en ferdighytte av nyere dato som står klar til bruk, sier Lindhjem.
Koronaeffekten har fått nordmenn til å gå mann av huse etter hytter, men effekten har også en bakside.
– Det er store forsinkelser blant de store ferdighytte-leverandørene. Det gjør at tidsperspektivet for å få en ferdig hytte klar til bruk er vesentlig forskjøvet i forhold til normalen, sier han.
Varsler prisøkning: – Aldri sett lignende
– Følelsesstyrt marked
Under pandemien opplevde megleren også økt trykk i markedet for hyttetomter. Her har det også roet seg litt ned nå. Han mener det har en sammenheng med økte råvarepriser samt et voldsomt etterslep hos hytteprodusentene.
Bidratt også har manko på materialtilgang og utenlandske håndverkere. Imidlertid forteller han at hytte- og materialpriser alltid vil gå i bølgedaler i forhold til årstider, vær og økonomiske utsikter.
Derfor minner Lindhjem oss på at hyttemarkedet ikke dekker primærbehovet for folk.
– Vi kjøper hytter fordi vi har lyst og ønsker oss det, ikke fordi vi må ha det! Derfor er det mer følelsesstyrt enn boligmarkedet, avslutter han.