– Det viser bare at hvem som kan helst kan rammes.
Cecilie Bårdsen (40) fester uniformsvesten på den ti år gamle border collien Risk. Idrettsbanen i Nordnæsdalen er kjent terreng for dem begge, for her har det gått med utallige timer på lydighets -og agilitytrening.
Risk får leke litt med en gjenglemt fotball før han må i aksjon.
– Søk!
På matmors kommando piler Risk opp mot skråningen. Der oppe, bak en haug, har Bårdsens venninne Isabel Lendl gjemt seg. Risks jobb er å finne henne og gi beskjed hvor hun er.
Bare noen minutter senere kan vi høre høye bjeff i det fjerne. Risk har gjort funn.
– Det kan være ganske krevende å høre bjeffingen under et søk, særlig om det er mye vær og helikopteret flyr rett over deg, forklarer Cecilie Bårdsen.
– Du håper noen vil lete
Hundene må trenes hver dag. Det er Bårdsen glad for akkurat nå.
– Det er min måte å takle alt på.
Siden juli 2020 har hun og Risk vært på 36 rednings -og leteaksjoner for Norske Redningshunder. Sammen har de vært ute i all slags vær og terreng, på jakt etter savnede mennesker.
Arbeidet er hundre prosent frivillig. De får ikke betalt, men står klar til å rykke ut når som helst. Selv om utkallingen skulle komme midt under julemiddagen.
– Noe av motivasjonen er jo at du håper noen vil dra ut og lete etter dine nærmeste, om noe skulle skje med dem.
Likevel var Cecilie Bårdsen alt annet enn forberedt på plutselig å stå på den andre siden – som pårørende.
– Jeg fikk utkallingen sent søndag kveld, men jeg godtok den ikke fordi jeg skulle på jobb veldig tidlig mandag morgen. En halvtime senere, da jeg hadde lagt meg, ringte min yngste bror og fortalte hvem som var savnet.
De savnede var hennes far Nils Johan Bårdsen (72) og bonusmamma Ruth Wathne (68). I tillegg var kameraten Kjell Arne Pedersen (64) og hunden Leo forsvunnet i Tokagjelet.
– Sammen med min samboer fikk vi hundene i bilen, og kjørte opp så fort vi kunne.
Ville selv bidra
Bårdsen ville aller helst ut og lete selv. Men hun forstår hvorfor det ikke gikk.
– Det var veldig vanskelig å ikke kunne få bidra. Men det er gode grunner til at pårørende ikke bør gjøre det, erkjenner hun.
Sammen med sine to brødre ble Bårdsen værende i Kvam helt til tirsdag i forrige uke. Leteaksjonen pågikk for fullt, men mandag måtte politiet slå fast at de lette etter antatt omkomne.
– Det ble ikke mye søvn de døgnene der. Jeg tror ikke jeg sov noe særlig før tirsdag kveld.
Den intense og omfattende rednings -og leteaksjonen i Tokagjelet startet søndag 24. oktober. I krevende terreng har Norske redningshunder, Røde Kors, Folkehjelpen og politi og brannvesen søkt etter de savnede. Været har ikke vært på letemannskapets side, med mye nedbør og høy vannføring i elven.
– Det var utrolig tøffe forhold der oppe. Vi så fossen med egne øyne tirsdag, og da var det utrolig mye vann der. Og da visste vi at det hadde vært enda verre på søndag.
– Gjør absolutt alt de kan
Lørdag 30. oktober ble det funnet en død person øverst i Tokagjelet. Søndag ble det gjort nok et funn av en omkommet, denne gang helt nede i Movatnet. Tirsdag ble det funnet en ytterligere én person.
Politiet bekrefter at de to første som er funnet er blant de savnede etter ulykken søndag 24. oktober.
Slik demmes Tokagjelet opp i søket etter den siste savnede
– Det arbeidet som letemannskapet, politi og brannvesen har lagt ned, og fortsatt legger ned, har gjort stort inntrykk på hele familien. Vi har ikke ord for hvor takknemlig vi er.
Hennes far, Nils Johan Bårdsen, var selv tidligere brannmann. Cecilie Bårdsen tror kjennskapet preger alle involverte.
– Både min far og Ruth var ti år i hjelpekorpset, i tillegg til at han jobbet i brannvesenet. For min egen del så blir man jo kjent med folk på tvers av alle innsatsgruppene når man er ute på mange søk. Det har nok satt sine spor at de leter etter en av sine, eller etter en pårørende til en de kjenner.
– Samtidig så vet jeg at mannskapet gjorde absolutt alt de kunne, og jeg vet hvor godt trent de er på slike situasjoner.
Har startet innsamling
Lørdag opprettet Cecilie Bårdsen en innsamlingsaksjon via nettsiden Spleis til Norske Redningshunder. Målet på 50.000 kroner var tirsdag for lengst passert. Det er også opprettet innsamlingsaksjon for Folkehjelpen, Røde Kors Norheimsund og Hordaland Alpine Redningsgruppe. Bårdsen er takknemlig for at folk bidrar.
– Det er et så utrolig viktig arbeid som gjøres av redningshundene. Hundene kan søke over et stort område på kort tid, og beveger seg mye raskere enn vi gjør. Samtidig er alt på frivillig basis, man får ikke en krone i støtte.
Deltar i leteaksjoner nesten hver uke. Og redder mange liv. Uten å få en krone i betaling.
Å bli godkjent er et trangt nåløye, både for hundeføreren og for hunden. Det er en krevende opplæring. Selv om interessen for å bli en del av Norske Redningshunder er stor, er det få som klarer å gjennomføre den knallharde treningen over flere år.
Hunden Dustin trenes opp som en idrettsutøver
Derfor er det viktig at alle arbeidsgivere gir dispensasjon for de godkjente hundeførerne, når en utkalling kommer, mener Bårdsen.
– Det er uhyre viktig at frivillig mannskap kan rykke ut umiddelbart. Arbeidsgivere bør tilrettelegge for det.
Kun en drøy uke er gått siden hun brått havnet på den andre siden, som hun kaller det. Men engasjementet for redningsgruppen brenner like sterkt.
– Vi har mistet noen som vil bli dypt, dypt savnet. Samtidig har vi opplevd hvor grufullt det er å ikke vite. Å sitte som pårørende har virkelig motivert meg til å bli en enda bedre hundefører.