GOD GAMMEL KVALITET: Per Martin har et spesielt øye og hjerte for gamle saker og ting som har kvalitet, eleganse og en robusthet som leverer gjennom generasjoner.
Kirvil Håberg

Per Martin elsker fortiden, men jobber med framtiden

Tønsbergs Blad ble med Per Martin Aamodt hjem.
Publisert

(Tønsbergs Blad) – Dette er ikke et fjongt hus. Det er en arbeiderbolig fra 1860–70 tallet, sier Per Martin Aamodt (Ap)

Han åpner døren til hjemmet han har delt med familien de siste 32 årene.

Beholde kommunens identitet

Huset ligger i den eldre trehusbebyggelsen nedenfor Haugar. Et område med gamle bygårder på rekke og rad, gateløp mot Kanalen, tidsriktige farger og gatelykter og mye historie.

TRIVES MIDT I BYEN: Per Martin stortrives i det 150 år gamle huset han og familien har bodd i midt i sentrum, de siste 32 årene.

TRIVES MIDT I BYEN: Per Martin stortrives i det 150 år gamle huset han og familien har bodd i midt i sentrum, de siste 32 årene. Foto:

– Vi har vært nøye på å ivareta det opprinnelige. Det er ikke så mange hus som dette igjen tror jeg, sier Per Martin som på tross av sin innovative datajobb, har et spesielt øye og hjerte for gamle saker og ting.

I årevis var han opposisjonsleder i kommunen, fra nyttår skal han lede utvalg for plan og bygg (UPB) i Tønsberg kommune. Et utvalg som jobber med byutvikling. Noe som handler om alt fra byggehøyder og reguleringsplaner til bruksendringer og klagesaker.

– Jeg er blant annet opptatt av å og ivareta områdene rundt Kanalen slik at de oppfattes som offentlige, og beholde byens identitet med siktlinjer mot Kanalen. Jeg vil minske eplehagefortetting og bygge og fargelegge områder etter de forskjellige strøkenes karakter, sier lederen.

Han trekker fram at nybyggene som er reist på branntomtene i nabolaget, er et godt eksempel på kopieringsarkitektur som fungerer for å bevare stilen i området.

Ikke museum

Det inneklemte trehuset består av små rom med velbrukte gulv, lave tak, skjeve dører og over hundre år gamle vinduer. Veggene og grunnmuren i entreen er av tømmer og store kampestein, og i bakhagen står fremdeles rester etter utedoen.

– I gangen her var det jordgulv helt fram til 80-tallet. Og du skal ikke se bort ifra at steinene i grunnmuren kan komme fra slottsfjellfestingen, sier Per Martin.

Den smale gangen er fylt med med klær, sko, speil, kunst og andre pyntegjenstander. Innover i huset er det likedan. Bøkene står tett i tett, et gammelt sjokoladeskap, en bakerovn, en kjempestor peis og kjøpmannsdisk som kjøkkenbenk. Huset er rett og slett proppfullt med minner og historie.

– Dette er ikke et museum, men det er mange rare ting her. Det kan fort bli for mye og det krever endel støvtørk og pussing selvfølgelig, sier han og viser fram de nypussede kobberfatene og messinginstrumentene som henger langs kjøkkenveggen.

GRUE: Peisen i stuen er så stor at du kan gå inn i den.

GRUE: Peisen i stuen er så stor at du kan gå inn i den. Foto:

Ønsker seg varmekabler på badet

Gjennom tidene har det lille to etasjes trehuset, som har en grunnflate på 60 kvadratmeter, rommet mange familier. I forbindelse med gravearbeid i bakhagen kom Per Martin over enorme mengder lærsåler i bakken.

– Huset har opprinnelig rommet to familier og et utleierom i kjelleren. På et tidspunkt har nok en håndverker drevet småindustri her, sier Per Martin.

Han er veldig glad i det gamle huset, naboene og den sentrale beliggenheten med gangavstand til det meste i byen. Samtidig som de har holdt fast i den gamle stilen, har kjøkkenet fått moderne induksjonsovn, retrokjøleskap og gullmalte overskap.

– Vi har gjort mye her. Skiftet tak, isolert, lagt om strømmen og malt gulv og vegger i flere omganger. Det eneste vi savner er varmekabler i baderomsgulvet, sier Per Martin.

Ønsker seg kvalitet

Selv om han svermer for gamle historiske områder synes han det er mye spennende på vei inn. Særlig byggene som kommer i heltre.

– Jeg liker kvalitet og når ting har en robusthet som kan vare i flere generasjoner. Modulhusene vi bygger i dag kan fort bli umoderne, dessuten er det store kvalitetsforskjeller på materialer. Selv om det koster, må vi tenke langsiktig. Jeg er ikke så sikker på om de nye boligområdene har kvalitetene i seg til å bli stående i 200 år, sier han.

MARIANNE MARGARIN: Flere gamle figurer pynter opp i kjøkkenet. En av dem er Marianne margarin som kom som en reklamefigur en gang på 1950-tallet.

MARIANNE MARGARIN: Flere gamle figurer pynter opp i kjøkkenet. En av dem er Marianne margarin som kom som en reklamefigur en gang på 1950-tallet. Foto:

Artikkeltags