Utfordringene har stått i kø. Det har ført til at han har prøvd det meste. Som LSD, kokain, ecstasy og alkohol. Nå tar han et glass vin en gang iblant og har for lengst lagt fra seg farlige stoffer. Så narkotikaavdelingen ved Tønsberg politikammer kan ta det helt med ro.

Nå henter han næring i det mystiske gjennom en dyp interesse for enneagrammet. Det er en kristen typologi, som man tror går tilbake til tiden med ørkenfedrene rundt år 200 etter Kristus.

Opp halv fem om morgenen

– Jeg starter dagen med 45 minutter meditasjon. Så skriver jeg og leser. For å få med meg alt, står jeg opp halv fem. Når morgenritualet er tilbakelagt, arbeider jeg med kunsten min.

All transport foregår per sykkel.

- Der det er mulig. Om reisemålet er Oslo, sykler jeg bare til Tønsberg jernbanestasjon. Men til kjæresten på Brøtsø sykler jeg så lenge det er vær til det. Da jeg skulle kjøpe ny madrass, syklet jeg til Tønsberg og fraktet den hjem på sykkel. Madrassen målte 220 x 180 cm.

Are Larsen bor i et arkitekttegnet minihus i Gipøveien 21. Det er 20 kvadratmeter stort, og noe av det er nok sovehemsen. Arkitektens klo blir tydelig ved at minihuset har doble skyvedører mellom stue/kontor og kjøkken. Bad er det også, riktig nok med tørrklosett.

Kjæreste fra Brøtsø

Kjæresten fant Are Larsen da han i september i fjor, i en alder av 64 år, hadde sitt livs annen kunstutstilling på Kunstforeningen Verdens Ende. Det var sammen med arkitekt Rolf Jacobsen, som stilte ut håndskårne skulpturer i tre.

Siste dag av utstillingen kom det en hyggelig dame innom. Hun har vært sentral i Tjømes kulturmiljø siden tidenes morgen, så da hun og Are Larsen bokstavelig støtte på hverandre, sa det åpenbart pang. Siden da har de vært kjærester, og Larsen sykler de 19,9 kilometerne fra Gipø til Brøtsø.

Are Larsen sier at det endret livet hans da han for rundt seks år siden fikk den endelige diagnosen og aksepterte det bipolare fenomenet. Den endringen har vært entydig positiv. Enda bedre ble der da han, også i september i fjor, flyttet inn i minihuset på Gipø.

Han hadde eid det i noen år, men kunne ikke flytte til Nøtterøy før han hadde oppfylt en viktig forpliktelse. Han ville trene sønnens basketballag til sønnen var like god som faren hadde vært på samme alder.

Are Larsen hadde selv som mål å bli Norges-mester i basket. Det ble han, da han var 22 og vant norgesmesterskapet med Sanvika BBK. Da la han basketballen på hyllen.

Men den kom altså ned igjen - 28 år senere. Sønnen ble god, men basket forble en hobby. Da Larsen først var i gang, trente han et titall andre lag. Det gikk bra med dem også. For et års tid siden syntes sønnen han hadde fått nok basket, og da la faren ballen tilbake for annen gang.

Dermed kunne Are Larsen flytte til minihuset på et jorde på Gipø. Og etter et helt liv med hodet fullt av demoner, fant han det riktig å gjøre det de fleste med hans situasjon, ville gjort for svært lenge siden. Han ble uføretrygdet. Dermed kan han senke skuldrene. Litt.

Men aktiviteten er ikke mindre. Da Øyene var på besøk, var det kombinerte spise- og arbeidsbordet fylt med en haug av åpne og lukkede bøker om enneagrammet. I flere høyder.

For Are Larsen er det veien til et bedre liv. Men i motsetning til de fleste nyfrelste, forteller Are Larsen om teorien uten å være påtrengende og gjør ikke noe forsøk på å omvende eller frelse.

Larsen kan fortelle at det ikke er tydelig hvor enneagrammet oppsto. Og det er heller ikke en klar utviklingsvei. Men det finnes lignende livsanskuelser helt tilbake til preklassiske sivilisasjoner. Enneagrammet består av ni personlighetstyper, plassert i en sirkel, og det egner seg som arbeidsredskap i fellesskap med andre. Det vesentlige er konsentrasjonen om tilstedeværelse. Enneagrammet ble introdusert i Europa på begynnelsen av nittenhundretallet av armeneren George Gurdjieff. Enneagrammet er mest utbredt i Danmark og USA.

Freddy Voldstad og Frelsesarmeen

Apropos å være frelst. Noen lesere husker kanskje predikanten Åge Samuelsen, som forlot pinsebevegelsen og stiftet menigheten Maran Ata. Freddy Voldstad er kjent for sin brukthandel i Øvre Langgate. Han har også en fortid som medlem av Maran Ata. Der var han med i elleve år til Åge Samuelsen døde. Da stiftet han sin egen forsamling i brukthandelen i Tønsberg sentrum, og der samler han sine følgere.

Søndagen etter møtet med Øyene, skulle Are Larsen avlegge vitnesbyrd der. Frelsesarmeen har han også sans for. Ikke minst vaskehallen Såpa, som ligger i Stenmalen. Der vasker de biler, og reparerer sykkelen til Are Larsen.

Tok opp igjen enneagrammet

Are Larsen forteller om et krevende liv, med spennende opplevelser i de forskjelligste land. Det kunne fylt en avis. Som seksåring og da han var litt over tyve hadde han noen skjellsettende opplevelser. Etter den siste fikk han voldsomme depresjoner hvert annet år. De første årene varte de bare noen dager, men den siste omgangen, for fem år siden, varte den i ni måneder. Da kom han inn i en gruppe av bipolare, tok opp igjen enneagrammet og etablerte sine strenge rutiner.

Øyene slet litt med å finne ut hva denne allsidige mannen egentlig er. Det blir ren oppramsing i kronologisk orden.

Han har grunnfag idrett fra Norges idrettshøgskole; er allmennlærer fra Oslo lærerhøgskole; har grunnfag drama fra Bergen lærerhøgskole; mellomfag drama fra Statens lærerhøgkole; treårig skuespillerutdannelse fra Nordisk teaterskole i Århus og er barnehagelærer fra Høgskolen i Oslo.

Med det som bakgrunn har han arbeidet som miljøarbeider, lærer, skuespiller, blant annet ved Den Nationale Scene i Bergen, instruktør, skribent og barnehagelærer. Parallelt har han tegnet, laget collager og annet formende arbeid.

Kunstneren Larsen

Fra 2019 arbeider han daglig med billedkunst.

– Materialet mitt er tape på papir. Jeg river tapen i biter og lager en form for collage. Det gjør jeg fire, fem timer om dagen, syv dager i uken. Taping er arbeidet mitt. For å gjør det, må jeg bringe meg inn i en tilstand av dyp stillhet. Det starter med morgenritualet klokken halv fem.

Tapingen er jobben, og jeg har alltid jobbet abstrakt. Men aldri hatt tid. Først da jeg fikk tid til å bruke tiden min her på øyene, ble det klart for meg at dette er mitt virke.

Det førte til utstillingen hos Kunstforeningen Verdens Ende på Tjøme, og altså sammen med vennen Rolf Jacobsen. Nå jobber han og Rolf Jacobsen mot en utstilling til, på Hov i Land i august.


Form for formens skyld

– Er kunsten noe du ønsker å uttrykke? Eller er det form for formens skyld?

– Det er formen for formens skyld. I den grad det er et innhold, oppdager jeg det etterpå.

– Og hva er målet ditt som kunstner?

– Da svarer jeg med et talmudisk sitat fra Eric Fromm, som sier at vi kommer fra en høyere bevissthet, går til vår jordiske bevissthet, og så går vi til en høyere bevissthet igjen. Og så er jeg opptatt av å berøre folk, der de nå måtte befinne seg med sin glede, og hvor de nå måtte befinne seg med sin smerte.

– Selger du?

– Ja, og for meg er det fantastisk at jeg selger! Pengene jeg får, går med til utstillingen og det sosiale rundt den. Det er viktig å selge litt, for å bli sett, ikke minst av andre kunstnere.

– Jeg har hatt et begivenhetsrikt liv. Det har gitt meg erfaring jeg tar med inn i senere versjoner av meg selv, sier han og legger til at han er svak for opposisjonelle i Norge. Som Børre Knudsen, på grunn av hans mot og det han sto for.

Første med Jon Fosse på scenen

Når vi nærmer oss avrundingen, snakker han om sitt liv i og med teater. Han var med på å grunnlegge teatergruppen De utvalgte. Den har nådd så langt, at den i vår står for Nationaltheatrets oppsetning av Brannen, basert på Vesaas-romanen med samme navn. Og han var selv ansvarlig for oppsetningen av det første stykket av Jon fosse på en norsk scene.

Are Larsen kommer stadig tilbake til sin takknemmelighet for livet. Og han klager ikke over noe. Det måtte i så fall være over ulempene ved å ha tørrklosett.

– De siste fem årene har vært de beste i live mitt. Jeg har aldri hatt det så utfordrende, spennende og stille. Jeg får mer og mer kjennskap til hvem jeg er. Det gjør livet utrolig godt, avrunder mannen som ser ut til å ha funnet roen i et minihus på en eng hos Steinar Fuglestad på Gipø.

– Han er et vennlig menneske å leie av.