(Tønsbergs Blad)

– Vi mener at prosjektet blir for kostbart, og at for mange belastes med bompenger uten at de får mye igjen. Fordi bomringen skal legges rundt hele Tønsberg, vil også mange bli nødt til å betale selv om de ikke bruker fastlandsforbindelsen, sier Færder MDGs ordførerkandidat Anine Stousland.

– Det er også snakk om enorme natur- og miljøinngrep. Vi ser at mange som bor i lokalområdene er bekymret for hvordan Færder vil bli påvirket av byggearbeidene i lang tid framover, legger hun til.

Avhengig av bompenger

Planene for fastlandsforbindelsen nådde en milepæl i januar i år, da førstegangsbehandlingen begynte i både Tønsberg og Færder. Fra februar til april lå planene ute på høring hos befolkningen, og det kom inn mer enn 130 innspill.

HØR FASTLANDSFORBINDELSEN FORKLART:

Målet er at planen skal justeres slik at kommunene og fylkeskommunen rekker annengangsbehandling før sommeren. Planene for Ramberg-Smørbergforbindelsen er helt avhengige av å finansieres med bompenger.

– Hvis man ikke tar inn bompenger, er vel realiteten at prosjektet havarerer. Er det verdt det?

– Ja, det er helt klart verdt det. Dette prosjektet startet med andre premisser enn man har kommet fram til nå. Behovet er redusert, og det finnes nye grunnlagstall som bør vurderes. Dette er blitt et dinosaurprosjekt fra fortiden, sier Stousland.

Prisen er nylig beregnet til å bli 4.692 millioner kroner. Det er 500 millioner kroner mer enn forrige beregning som ble gjort i 2021-kroner.

De foreløpige beregningene av prisene for en bompassering er om lag 15–16 kroner, ned i 12–13 kroner med brikkerabatt.

– Selv om passeringsbeløpet ikke er stort, så lever vi i en tid der det er økte levekostnader. Strøm og mat er dyrere, og de som er nødt til å bruke bil får da en ekstrakostnad med bompenger, sier Stousland.

Dyrt og miljøfiendtlig

MDG skriver i sitt partiprogram i forkant av høstens kommunevalg at:

«Bypakke Tønsberg-regionen har som formål å bygge et miljøvennlig, robust og effektivt transportsystem. Planen om bru fra Ramberg til Smørberg bygger ikke opp under dette formålet. Planen innebærer økt biltrafikk og negative konsekvenser for klima og miljø, boligområder og dyrkbar mark.»

Partiet mener at å bygge Ramberg-Smørbergforbindelsen vil bli for dyrt for fylkeskommunen, og at andre viktige oppgaver derfor må nedprioriteres.

De vil derfor «arbeide for en fastlandsforbindelse som primært dekker beredskapsbehovet og tilfredsstiller dagens miljøkrav», og heller prioritere å styrke gang-, sykkel- og kollektivtilbudene i kommunen.

– Det er en utfordring at Nøtterøy kun er knyttet til fastlandet med Kanalbrua. Den er gammel og den er fredet. Vi er villige til å vurdere ulike løsninger for å ivareta beredskapen, enten å stenge Kanalbrua helt, eller å beholde den som den er, men med en plan for å kunne endre på den raskt hvis den blir stående åpen. Videre finnes det allerede bra infrastruktur for å ivareta beredskapsbehov i Færder, sier Stousland.

Ikke bestemt alternativ

I programmet for forrige periode gikk MDG til valg på å stanse Ramberg-Smørbergforbindelsen. Partiet ville heller bygge en parallell kanalbru, eventuelt utrede Vestfjordforbindelsen dersom det viste seg at en parallell kanalbru ikke ville løse trafikkutfordringene.

I det nye programmet er ikke alternativene like konkrete.

– Hva slags alternativ til Ramberg-Smørberg ser dere egentlig for dere nå?

– Det har vi ikke bestemt. Vi mener at det ikke er vår oppgave som politikere å fremme løsningen. Vi vil beskrive problemet, og så må fagmyndighetene på området beskrive hva som trengs. Er det Østalternativet, en parallell kanalbru, Vestfjordforbindelsen eller en midlertidig løsning, ja vel, sier Stousland, og understreker:

– Det vi ikke kan akseptere er en løsning med enorme natur- og miljøkonsekvenser, uten at man får mer igjen enn det enn med dagens løsning.

Hun mener det blir feil å følge et prinsipp om å gjennomføre prosjektet kun fordi det er kommet såpass langt i behandlingen.

– Ønsker dere egentlig en fastlandsforbindelse, eller mener dere at det ikke er nødvendig?

– Hvis det er et beredskapsbehov for en ny forbindelse, så anerkjenner vi det behovet. Vi mener som sagt at løsningen som er skissert nå svarer på andre premisser enn de vi vil legge til grunn, sier Stousland.

Vil tenke nytt

– Og hvilke premisser er det dere vil legge til grunn, hvilke problemer vil dere løse med bypakken?

– Vi mener at det skal være enkelt, trygt og fristende å sykle til jobben, at alle barn bør kunne gå til skolen, at alle bør ha sykkelparkering utenfor butikken, slik at det blir enkelt å handle med sykkelvogn. Vi må bort fra å tenke bilplassering, og heller tenke menneskeplassering, sier Stousland.

– Vil en forbindelse som primært dekker et beredskapsbehov være forenlig med å dekke transportbehovene til framtidens øyboere? Dere ønsker vel at kommunen skal være attraktiv å bosette seg i?

– Det er ikke nødvendigvis slik at flere folk betyr mer trafikk. Det handler om å se på hvordan vi vil at mennesker skal bo og bevege seg. Vi vil legge til rette for løsninger som ikke er transportbaserte, slik man ser i konsepter som 10–15 minuttersbyen. Vi må også unngå silotenkning, og se dette i et folkehelseperspektiv. Det er ikke et likhetstegn mellom hvor langt man må kjøre og god samfunnsutvikling.

Løsningen blir da å styrke lokalsentre som Teie, Borgheim og Tjøme sentrum.

– Vi vil flytte tjenester og tilbud dit folk bor. Det handler også om å gå inn i planene til Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg og se etter «quick wins». Vil det være til hjelp å få en gang eller sykkelvei akkurat her? Ja, da gjør vi det. Det er flere slike prosjekter som er satt på vent fordi man håper å bruke egenandel gjennom bypakka. Det er en veldig spesiell tankegang. Vi må bygge nå, ikke vente til man kanskje får finansiering gjennom fastlandsforbindelsen.

Saken fortsetter under bildet.

Tror på gulrot over pisk

I en undersøkelse utført av Opinion for Statens vegvesen i februar i år oppgir halvparten av de spurte at bompenger fører til at de reiser mindre med bil. Stousland er ikke enig i at det er udelt positivt.

– Det er et spørsmål om pisk eller gulrot, og bompenger er en form for pisk. Hvis det blir dyrere å kjøre, vil folk kjøre mindre fordi det ellers vil gripe inn i andre ting. Vi har mer tro på gulrot. Hvis man heller øker kvaliteten på andre transportvalg, vil det oppleves som noe positivt, noe flere bruker frivillig, sier hun.

– Strid om bompenger har blitt dominerende i valgkamper på Øyene tidligere. Hvorfor ønsker dere å ta en kamp om dette nå?

– Vi mener at det kanskje vil mobilisere flere. Vi tror at folk er lei av å høre om visjoner, de vil ha en fasit på hva det betyr for nabolagene deres, og for lommeboka, sier Anine Stousland.