Hele 93,3 prosent sa nei til Icesave-avtalen i folkeavstemningen på Island lørdag. 1,7 prosent stemte ja, viser de offisielle resultatene når 90 prosent av stemmene er talt opp.

Det er foreløpig usikkert hvor mange av islendingene som deltok i folkeavstemningen. En time før valglokalene stengte lørdag var oppmøtet på 54,5 prosent.

Islands statsminister Jhanna Sigurdardttir, som på forhånd betegnet folkeavstemningen som meningsløs og holdt seg hjemme på valgdagen, bekreftet det klare nei-flertallet. Hun gjorde det samtidig klart at regjeringen blir sittende.

– Dette har ingen innvirkning på regjeringens virke. Vi må fortsette og avslutte Icesave-debatten. Vi trenger en avtale, sa Sigurdardttir.

Milliardgjeld

Icesave-avtalen går ut på at Island skal betale om lag 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia som kompensasjon for tapene de to landene dekket da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008.

Sigurdardttir beskylder britene og nederlenderne for å holde Island som «gissel» ved å stille seg i veien for utbetaling av kriselån fra Det internasjonale valutafondet (IMF).

Ny avtale

En ny Icesave-avtale er helt avgjørende for å få den skakkjørte økonomien på fote igjen, mener den islandske statsministeren.

Utenriksminister Ossur Skarphethinsson opplyste lørdag kveld at Storbritannia og Nederland alt har indikert at de er villige til å forhandle fram en ny avtale.

Alltinget på Island hadde godtatt den opprinnelige Icesave-avtalen som islendingene forkastet lørdag.

Betyr lite

Islands finansminister Steingrímur Sigfússon sier han tror en ny avtale vil være i boks «i løpet av de kommende ukene, kanskje tidligere».

Han understreker at et nei-flertall mot den foreliggende avtalen ikke betyr at Island nekter å betale.

– Vi vil stå ved våre forpliktelser. Å si noe annet er svært farlig for dette landets økonomi, advarer han.

En mer langvarig forsinkelse kan føre til en reduksjon i Islands bruttonasjonalprodukt på 2-3 prosent i år, frykter Sigfússon. (ANB-NTB)