Han er ikke helt sikker på hvor hun måtte gi seg, men til tross for at hun ikke var i form, gikk hun friskt ut og var på en delt førsteplass i dameklassen da den første maratondistansen i det 246 kilometer lange løpet fra Athen til Sparta var tilbakelagt.

Klokka 9.18 (10.18 gresk tid) lå Margrethe Løgavlen fra Teie på delt førsteplass blant damene, 16 minutter bak den raskeste mannen så langt og på en delt 16-plass totalt.

Her kan du lese hva vi skrev om henne i gårsdagens papirutgave:

Hun har allerede løpt mange lange og harde konkurranser, to, tre ganger så lange som maraton. 100-kilometersløp, tolvtimersløp og sekstimersløp, som hun ble norgesmester i for en måneds tid siden. Da manglet hun bare 1.300 meter på verdensrekorden for kvinner, men 81 kilometer og 892 meter er veldig langt på seks timer. I løpet av et drøyt døgn skal hun gange denne distansen med tre.

Nesten seks maratonløp – Jeg skal løpe fra Athen til Sparta, forteller hun før hun setter seg på flyet til Hellas – dit hun ankom i går. – Og jeg gleder meg. Selv om det innimellom kommer til å bli veldig vondt. Det er 246 kilometer mellom de to byene, nesten like langt som til Lillehammer, og bare for sammenligningens skyld, den lengste etappen på Tour de France var på 211 – på sykkel. Margrethe skal løpe. Og også hun skal over høye fjell. – Etter rundt seksten mil er vi oppe i over elleve hundre meters høyde, på en slags krøttersti, så skal vi ned igjen til rundt seks hundre før vi skal opp i bortimot tusen igjen, men da kan vi se til Sparta, «bare» noe sånt som tre mil unna, forteller hun. Det er mindre enn en maraton, det. Da er det blitt lyst igjen, også. For en stor del av løpet foregår i mørke.

– Må holde igjen – Jeg skal legge ut depoter underveis, blant annet med mat og drikke som jeg vet at jeg tåler, og i ett av dem, der jeg regner med at det nærmer seg å bli mørkt, skal det ligge hodelykt i posen min, forteller hun, for denne gangen må støtteapparatet bli hjemme. – Jeg kommer til å få det fryktelig vondt og kommer sikkert ikke til å sove natt til lørdag, forteller ektemannen, Tommy Kristiansen, for han må i et styremøte på jobben. – Så jeg kommer til å følge med på internett hvordan det går med henne, på www.spartathlon.gr. Der kan du også følge nummer 223 Margreth Nogavlen og se om hun holder skjema. – Jeg må gå ut forsiktig, sier hun. Og satser på ni og en halv til ti timer på de første hundre kilometrene, tretten til tretten og en halv på de neste hundre og godt og vel fem på den siste drøye maratondistansen. Dermed er det ikke helt urealistisk å ta kvinnerekorden på 28.10, hvis alt klaffer. – Men de sier at en gjerne må bryte en gang eller to før en lykkes, minner hun seg selv om, og bedyrer at hun skal holde igjen de første milene, så hun ikke skal gå på en smell. Og så frykter hun for regnvær, for hun har lett for å fryse.

Hyggelige kommentarer – Du kommer vel til å bli veldig trøtt. – Jeg er et ekstremt A–menneske og pleier også å legge meg tidlig, men jeg regner med å bli proppfull av kroppens eget dop, adrenalin og endorfiner, så jeg går ut fra at det kommer til å gå greitt. Lørdag kveld kan en sliten, men forhåpentligvis lykkelig Margrethe Løgavlen konstatere at hun har gjennomført en av verdens største sportsprestasjoner. Da må hun sikkert regne med at enda flere kommer til å komme med hyggelige kommentarer, enten det er på en av sine daglige løpeturer eller i butikken. – Det er kjempehyggelig at så mange gleder seg med meg, synes hun. Og like hyggelig at stadig flere damer i alle aldre har begynt å trene. Det synes hun er flott.