I november ble det tre NM-gull i yngste juniorklasse i stuping. Og nå i desember klarte hun også å knipe tre helt like medaljer. Da ble det tre bronse i nordisk.

Må terpe og terpe
Anette er spesielt godt fornøyd med innsatsen i norgesmesterskapet. – Ja, da fikk jeg til stupingen veldig bra, synes hun. – Særlig toogenhalv på femmer'n.

Det betyr i klartekst 2½ salto fra 5-meteren. Det går unna på halvannet sekund, kanskje, så alt må klaffe med én gang – det er ikke tid til justeringer underveis.

– Forresten – halvannen forlengs med helskru gikk veldig bra den også.

– Hva gjør du for å få til å skru?

Annette viser og forklarer hvordan hun gjør det, høyrearmen inn under den venstre, samtidig som hun snur på hodet og ser den samme veien.

Men det blir jo bare skruen. Den må kombineres med salto også.

Da er det klart det må mye trening til, hvert moment for seg, før det blir satt sammen til et skikkelig stup, der både vanskelighetsgrad og utførelse teller.

– Fem dommere gir karakterer, men den beste og dårligste teller ikke. Og så ganger de med vanskelighetsgraden, forklarer hun. I klassen hennes varierer stupene fra 1,5 til 2,5.

Rekker det meste
Anette og de andre Spinn–stuperne på høyt nivå trener fem ganger i uka. Gøy, synes hun, både i svømmehallen, og når hun trener styrke, kondisjon og hopp på trampoline én av dagene. Og jammen rekker åttendeklassingen både å spille fotball, gjøre lekser og være sammen med venner.

Når vi spør om hvilket fag hun liker best på skolen, svarer hun gym, så hun får visst ikke nok. – Men det er noe annet det, for da har jeg det gøy sammen med klassen min. Og siden hun har så god kroppsbeherskelse, synes hun det er moro å kjøre både slalåm og snøbrett.

Forresten, siden vi var innom skole og lekser, så liker hun matematikk også, og er spent på karakterboka som hun får for første gang når høstsemesteret slutter i morgen.

Har høye mål
Anette var klar for landslaget som tolvåring, og som allerede nevnt, ble det tre bronsemedaljer i nordisk mesterskap på Hamar. Hun er godt fornøyd, selv om hun ble slått av to svensker. Den ene av dem er kjempegod, men hvis Anette hadde stupt like godt som i NM, kunne hun klart sølv både i tårnstup og i sviktstup fra tremeteren. – Men énmeteren er den dårligste øvelsen min, så der er jeg veldig fornøyd med bronsen.

Hun forteller at hun ønsker å bli så god som mulig, bli norgesmester også som senior når hun blir voksen, og aller helst markere seg internasjonalt.

Men nå først er utfordringen at hun skal opp en klasse fra neste år. Da blir hun blant de yngste i B–klassen, for fjorten- og femtenåringer.

En stupefamilie
– Hvordan begynte du med stuping?

– Det var pappa som lurte på om søstra mi, Betine, og jeg ville gå på stupeskolen og lære.

Det er seks år siden, og dermed har Anette stupt nesten halve livet, så langt. Femten år gamle Betine har forresten også en NM–bronse, fra i fjor.

Og siden Sven Egil var med døtrene sine så mye i svømmehallen likevel, syntes han at han kunne engasjere seg i klubben, så nå er han leder.

– Det er litt av en arv å gå inn i etter veteraner som Grunde Vegard og Roar Abrahamsen, sier Henriksen. For de har holdt på lenge og gitt klubben og medlemmene der veldig mye.