Det skriver Niels Chr. Geelmuyden i bidraget sitt i den nylig utgitte boka om Steinerskolen. Boka heter «Liv Laga – Erfaringer fra Steinerskolen.

Mange har bidratt

Den inneholder en rekke fortellinger både fra foreldre, tidligere elever og ansatte ved skolen. Niels Chr. Geelmuyden fra Tjøme, som selv har barn på Steinerskolen, og Astrid Bjønness, som er lærer på skolen i Vestskogen, har også bidratt. Og Geelmuyden fortsetter i utlegningen sin om hvor merkverdig skolen er, i det minste i andres øyne. – Enten er bygningene oppført av mennesker som simpelthen ikke vet hvordan man bruker et vater, enn si monterer vinduer på en forskriftsmessig måte. Eller så forholder det seg slik at skolen av vesen er motstander av det folk flest oppfatter som rett, skriver den kjente kåsøren videre. Det er mange bidragsytere i boka. Arneberg forlag har funnet fram til rundt 25 ivrige skribenter, og det loves at det verken spares på ris eller ros.

Skolen i Latvia

Men tilbake til våre lokale bidragsytere. For Astrid Bjønness har som nevnt også bidratt i den mer enn tre hundre sider lange boka. Hun forteller om hvordan hun var med å starte en Steinerskole i Latvia, i Adazi utenfor Riga, og om forhistorien til skolen som fylte 15 år i 2008. Det startet da hun var student i Leningrad i 1977. – Bresjnev satt ved makten, og det var ufrihet overalt. Jeg fikk kontakt «bak kulissene» i storbyen ved Finskebukta, skriver hun, og forteller om da hun stiftet bekjentskap med en illegal antroposofisk virksomhet. Det var denne gruppa som satte henne på sporet av Rudolf Steiners pedagogikk, og i dag, 33 år seinere, leverer hun altså den pedagogikken hver dag, blant annet som lærer ved skolen i Vestskogen. Og Geelmuyden avslutter det hele omtrent slik: – Vi synes det høres ut som om barna har vært usedvanlig fornøyd med Steinerskolen. Det er ikke tvil om at det må være noe alvorlig galt med oss.