Stadig flere norske studenter lokkes nå av studier i utlandet. – Velg utradisjonelt, er rådet fra ANSA-presidenten.
| HANNAH GITMARK, ANB | |
| Publisert 09.03.2010 kl 07:37 Oppdatert 16.03.2010 kl 14:07 |
– Her er oversikten over hvor mye du har å leve for. Så kommer skolepengene for seg, pluss tilleggsstipendet, Totalt vil det koste deg 260.000 i året, men det meste får du altså hjelp til fra Lånekassen.
Studieveileder og avdelingsleder Lena Dammen ved ANSAs informasjonssenter tegner og forklarer. 18-årige Vilde Rosendal går siste året på Lamberseter videregående skole og har kommet godt i gang med søknadsprossen til University of Colorado i USA, der hun skal studere arkitektur.
– Det viktigste ved å reise ut er at jeg i USA kommer inn på det studiet jeg ønsker. Poenggrensene på arkitektstudiet i Norge er veldig høyt. I tillegg håper jeg det kan slå ut positivt å ha en annen bakgrunn når jeg skal søke jobb senere. Det negative er at det er veldig dyrt, sier Rosendal til Dagsavisen.
Hun har lenge vært sikker på valget om å ta hele utdanningen i utlandet.
– Jeg var på utveksling i Colorado i andre klasse på videregående og bestemte meg da. Jeg kjenner mange i området og flere som går på det samme universitetet. Søsteren min studerer også i utlandet og har skrytt veldig av den erfaringen, forklarer hun.
Hun har ett råd til studenter som vurderer å reise ut:
– Begynn med prosessen tidlig. Ting tar tid, smiler hun.
Lånekassen har pr. 1. februar 2010 registrert 21.733 norske elever og studenter i utlandet, enten som helgradsstudenter på bachelor eller masternivå, eller som utvekslingsstudenter enten et semester eller to fra en av de norske utdanningsinstitusjonene.
Tallet for skoleåret 2008-2009 var på 21.629 studenter, mens det tilsvarende tallet for skoleåret 2007-2008 var på 20.982 studenter, noe som viser en økende tendens. Alt tyder på at den kraftige veksten i antall studenter som reiser ut kan blir enda større neste år. Antall besøk ved informasjonssenteret hos ANSA de to første månedene i 2010 er tredoblet sammenlignet med den samme perioden i fjor.
– Dette er veldig positivt. Studenter som reiser ut får et internasjonalt nettverk og lærer språk, noe som bidrar til å utvikle kultur- og samfunnsforståelsen. Denne kompetansen er svært viktig både personlig og for norske arbeidsgivere og næringsliv, sier president i ANSA, Karoline Myklebust.
Det finnes et hav av muligheter for studenter som vil snuse på universiteter og høyskoler utover Norges grenser. Medisinstudier i Polen, ernæring i Australia eller ingeniørutdanning i USA er noen eksempler.
– Det finnes ubegrensede muligheter, og derfor er det svært viktig med god veiledning. Da får man informerte studenter som tar gode studievalg de føler seg trygge på, sier president i ANSA.
Karoline Jespersen (19) fra Larvik og Karoline Horn Baksaas (19) fra Tønsberg sitter spent og venter på å slippe til med spørsmålene sine på informasjonssenteret hos ANSA.
– Vi har vurdert utdanning i utlandet lenge, men det går litt i perioder og er foreløpig ikke helt sikkert, sier de to jentene som nå tar et årsstudium i realfag ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jespersen vurderer et studium i arkitektur i Sverige eller Danmark mens venninnen Horn Baksaas vurderer byggingeniørstudier i England.
– Det føles trygt å velge land som ikke har helt ukjente universiteter for norske arbeidsgivere, samtidig som man likevel opplever en annen kultur, sier Jespersen.
Hos ANSA får de hjelp til å finne frem til søkemotorer for å få oversikt over ulike universiteter og informasjon om søknadsprosess og opptak. Lista er lang over ting som må ordnes i forkant av utvekslingsoppholdet.
– De europeiske landene har stort sett de letteste og mest oversiktelige søknadsprosessene. Land som USA har ofte lange og vanskelige papirmøller man må gjennom. Dessuten utløper søknadsfristen i mange land mye tidligere enn i Norge. Begynn prosessen så tidlig som mulig, gjerne et år i forveien, råder avdelingsleder Lena Dammen.
President i ANSA, Karoline Myklebust, råder studenter til å satse på land der ikke språket er engelsk. Betingelsene er gunstige. I tillegg til basisstøtten fra Lånekassen kan du få opptil et halvt år støtte til språkstudier i forkant av studieløpet.
– Tyskland er et eksempel. Som Norges nest største handelspartner trenger vi mennesker som kjenner til språket, næringslivet og utviklingen i landet. Frankrike er et annet tips. Både Tyskland og Frankrike har spennende internasjonale miljøer med 250 000 internasjonale studenter årlig og universitetene er anerkjent. Her er det fortsatt ikke for sent å søke med oppstart til høsten, sier Myklebust.
Også østlige trakter vil være interessante og strategiske reisemål for studentene i fremtiden.
– Vi har fått flere signaler på at arbeidsmarkedet også ønsker seg arbeidstakere med kompetanse på land som kan utmerke seg som viktige handelspartnere for Norge i fremtiden. Kina er et eksempel på det. Her trenger arbeidsgivere både språk og kulturkunnskaper, sier Myklebust. (ANB)