Dette er noen av hovedpunktene i utenriksminister Jonas Gahr Støres redegjørelse for Stortinget.

– Vår strategi er å videreføre satsingene på utvalgte områder. Regjeringen vil dessuten kanalisere en stadig større andel av den totale innsatsen gjennom afghanernes egne budsjetter, sier utenriksministeren.

De nordiske ambassadene i Kabul går sammen i et pilotprosjekt der hovedområdene er det sivile samfunn, kvinners rettigheter og menneskerettigheter. Flere land er interessert i denne modellen, og britene har ifølge Støre bedt om å få delta.

– Kvinners makt og innflytelse må styrkes for at Afghanistan skal kunne løftes ut av fattigdom. De nordiske land vil være en pådriver for å styrke kvinnenes stilling. Kvinneperspektivet skal derfor integreres i all norsk støtte, lovet Støre.

Se resultater

Utenriksministeren mener det vil styrke afghanske institusjoner at innbyggerne bedre får se sammenhengene i politikken og at beslutninger i parlament og regjering omsettes i konkret handling via et budsjett.

– Men en slik framgangsmåte krever at afghanske myndigheter effektiviserer sin finansforvaltning og trapper opp kampen mot korrupsjon, sa utenriksministeren i sin redegjørelse om det norske engasjementet tirsdag.

Han la til at mange givere kvier seg for å gi midlene til afghanske institusjoner nettopp fordi de frykter korrupsjon og ineffektivitet. Denne nølingen fører i sin tur til at institusjonene forblir svake.

– Vi får en negativ sirkel som tar oss bort fra bærekraftige løsninger, sa utenriksministeren. Det er ikke snakk om å putte millioner direkte inn på en afghansk konto, men sluse dem gjennom Verdensbankens flergiverfond og ulike FN-fond og programmer.

Svarer på behovene

– Dette er kanaler som forholder seg til afghanske prioriteringer. Nærmere 60 prosent av vår innsats går her, og nå vil regjeringen styrke denne veien ytterligere, sa Støre.

Han opplyste at bare om lag en femdel av den internasjonale bistanden går gjennom afghanske budsjetter og betegnet dette tallet som «fryktelig lavt».

Utenriksministeren viste til at det siste halvåret har brakt avklaringer som kan få stor betydning for hvordan Afghanistan utvikler seg de nærmeste årene: det afghanske presidentvalget, USAs justerte strategi, med både opptrapping og antydning av dato for gryende tilbaketrekking, og den internasjonale konferansen i London i slutten av januar.

– Afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet er enige om et felles kart for veien videre. Men vi skal samtidig erkjenne at operasjonen i Afghanistan er blant de mest komplekse som tenkes kan, sa Støre.

Verre

Utenriksministeren underslo ikke at sikkerhetssituasjonen har forverret seg de siste par årene, at Taliban og andre opprørsgrupper styrkes og at antallet angrep går opp. Han betegner årsaken som sammensatt, ikke minst er begrepet Taliban mangetydig.

– Men bildet er ikke helsvart. Afghanistan bygges sakte, men sikkert, sa utenriksministeren og la fram positive tall for skolegang, helse, jordbruk, strøm og veibygging.

Regjeringen vil beholde skillet mellom rent militære oppgaver og det de humanitære organisasjonene gjør for å bygge opp det sivile samfunnet. Norge vil beskytte det humanitære rom, som Støre kalte det.

– Rollene til de sivile og militære aktørene skal tydeliggjøres. Men det bety ikke at koordineringen ikke skal bedres. Vi vil ha et tett samvirke, men unngå samrøre, sa utenriksministeren. (ANB-NTB)