...
Aung San Suu Kyi besøker Norge i sommer. Foto: AP video/ANB

Besøker Oslo og Bergen

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi besøker Oslo og Bergen 15. - 18. juni.

Publisert 21.05.2012 kl 16:32 Oppdatert 21.05.2012 kl 16:40

Tips en venn på e-post:


Fakta om Aung San Suu Kyi

  • Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.
  • Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
  • I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest. I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.
  • Tildelt Nobels fredspris i 1991.
  • Ble satt fri i 2010.
  • Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen 1. april ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.
  • (Kilder: nobelprize.org, Reuters, NTB) (ANB-NTB)

21 år på etterskudd skal hun holde sitt nobelforedrag i Oslo rådhus.

Da den burmesiske demokratiforkjemperen ble tildelt Nobels fredspris i 1991, satt hun i husarrest og kunne ikke komme til Oslo for å motta prisen. I stedet ble den tatt imot av hennes britiske ektemann og to sønner.

«Jeg er glad for at fredsprisvinner Aung San Suu Kyi endelig kan motta hyllest som vinner av Nobels fredspris. Norge har lenge støttet demokratiske krefter i Myanmar og hilser de politiske reformene velkommen», sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding.

Direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet gleder seg også til Suu Kyi omsider skal få holde sitt nobelforedrag.

– Det blir en stor dag i fredsprisens historie og en opplevelse for dem som får anledning til å være til stede, sier direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet til NTB.

Lundestad håper at så mange som mulig får sjansen til å se den legendariske demokratiforkjemperen.

– Foredraget vil bli holdt på vanlig vis med 1.000 gjester i rådhuset, men vi legger også opp til at det skal være forskjellige opptog og konserter. Det er viktig at hun får anledning til å treffe folk, også dem som har engasjert seg, sier Lundestad.

Statsministerens kontor opplyser at Suu Kyi vil hilse det norske folk fra balkongen på Grand Hotel, slik tradisjonen er. Vanligvis blir fredsprisvinnerne hedret med et fakkeltog, men da skjer seremonien i desember.

– Det er ikke akkurat sesongen for fakkeltog, men det vil nok bli noe tilsvarende, sier Lundestad.

Mens hun er i Norge, skal Suu Kyi delta på Oslo Forum, der fredsmeklere fra hele verden møtes for å dele erfaringer. Hun vil dessuten reise til Bergen for å avlegge Rafto-stiftelsen et besøk. Stiftelsen tildelte Suu Kyi menneskerettsutmerkelsen Raftoprisen i 1990, året før hun ble tildelt nobelprisen.

Turen til Norge er Suu Kyis første utenlandsreise siden 1988. Hun skal også til Storbritannia, der hun møtte sin ektemann mens hun studerte, samt til Sveits. Hennes mann, Michael Aris, døde i 1999, og hennes to sønner bor i Storbritannia.

– Jeg har alltid sagt at det første landet jeg vil besøke, er Norge på grunn av alt de gjorde for oss da vi gikk gjennom vanskelige tider, har Suu Kyi tidligere uttalt.

Da det ble kjent at den 66 år gamle demokratiforkjemperen planla å reise til Norge, kunne kilder i Myanmar fortelle at hun ennå ikke hadde fått pass. Men for halvannen uke siden ble det bekreftet at passet var innvilget.

Frihetshelt

Suu Kyi blir av mange sammenlignet med Sør-Afrikas frihetshelt Nelson Mandela. Hennes far, general Aung San, var en forkjemper for at det daværende Myanmar skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947, og Suu Kyi har flere ganger vist til sin far under sin standhaftige kamp for demokrati tross årevis i husarrest og fengsel.

Etter utenlandsstudier vendte hun i 1988 tilbake til hjemlandet og ble raskt en ledende politisk skikkelse. Hun ble leder for partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), men i 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet».

I 1990 vant NLD valget i Myanmar, men de militære nektet å gi fra seg makten. Det skulle gå 22 år før hun endelig fikk en plass i nasjonalforsamlingen. Det skjedde for få uker siden som følge av at hun stilte som kandidat i suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen 1. april. 42 av hennes partifeller ble også valgt inn. (ANB-NTB)